Ot.prp. nr. 56 (1996-97), Innst. O. nr. 100 (1996-97), beslutning. O. nr. 120 (1996-97)

• Forslag fremmet under debatt og vedtak i odelstinget

  Forslag nr. 11 fra Nakkim, Kjellaug på vegne av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik

  
  III.
  Nr. 2. Overgangsbestemmelser:
  
  Nytt andre ledd skal lyde:
  
  I en periode på ett år fra loven trer i kraft kan det reises sak etter § 6 andre ledd uten hensyn til om fristene for saksanlegg er overholdt, inntill barnet fyller 3 år, dersom farskapet følger av § 3.
  
  

  Forslag nr. 12 fra Alvheim, John I. på vegne av Fremskrittspartiet

  
  § 3 1. ledd skal lyde:
  
  Som far til barnet skal regnes den mannen som moren er gift med ved fødselen med mindre annen person vedgår farskap. Da skal farskap avgjøres ved DNA-test. Farskap skal avgjøres ved fødselen og innføres i fødselsattesten så sant dette er mulig.
  
  

  Forslag nr. 13 fra Alvheim, John I. på vegne av Fremskrittspartiet

  
  Ny § 44 b skal lyde:
  
  Retten fastsetter deling av reiseutgifter ved gjennomføring av samvær når den som har omsorgen flytter ut av opprinnelig bostedskommune. Er foreldrene enig om det kan saken isteden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen selv om bare en av foreldrene ber om det.
  
  

  Forslag nr. 14 fra Alvheim, John I. på vegne av Fremskrittspartiet

  
  § 45 nytt 2. ledd skal lyde:
  
  I sak om samværsrett mellom foreldra etter § 44 a, kan ein forelder som vært nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastsett om hans eller hennes foreldre skal ha rett til å være saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Første ledd tredje punktum gjeld tilsvarande. Samvær med besteforeldre kan fastsettes på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet og i andre tilfeller der retten finner at dette av særlige omsyn er til beste for barnet. Ved barns fylte 12 år skal barnet høres.
  
  

  Forslag nr. 15 fra Alvheim, John I. på vegne av Fremskrittspartiet

  
  Ny § 48 a:
  
  Avgjerd eller skriftleg avtale om samværsrett kan tvangsfullførast ved tvangsbot etter tvangsfullføringslova kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten ber om det. For ein viss tid kan namsretten fastsetje ei ståande tvangsbot som skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Skriftleg avtale eller vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 46 er tvangsjkraftig endå om avgjerd ikkje er rettskraftig.