Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Løse forslag til saken

St.prp. nr. 1 (2002-2003)

  • Forslag nr. 31 fra Sandberg, Per på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre


    III
    Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntekstsskatteøren for inntektsåret 2003

    Med hjemmel i lov 26.mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

    Inntektsåret 2003 skal
    1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 pst., maksimum 3,24 pst.
    2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,4 pst., maksimum 13,0 pst.

    De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkesstinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

    Forslag nr. 32 fra Sanner, Jan Tore på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre


    Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548, post 70)
    § 1
    Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
    Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
    § 2
    Avgiften beregnes etter følgende satser:
    Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg)
    HFK:
    HFK-23 CHF3 2106
    HFK-32 C2H2 117
    HFK-41 CH3F 27
    HFK-43-10mme C5H2F10 234
    HFK-125 C2HF5 504
    HFK-134 C2H2F4 180
    HFK-134a CH2FCF3 234
    HFK-152a C2H4F2 25
    HFK-143 C2H3F3 54
    HFK-143a C2H3F3 684
    HFK-227ea C3HF7 522
    HFK-236fa C3H2F6 1 134
    HFK-245ca C3H3F5 101
    PFK:
    Perfluormetan CF4 1 170
    Perfluoretan C2F6 1 656
    Perfluorpropan C3F8 1 260
    Perfluorbutan C4F10 1 260
    Perfluorcyklobutan c-C4F8 1 566
    Perfluorpentan C5F12 1 350
    Perfluorhexan C6F14 1 332

    Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.
    Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.
    § 3
    Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
    a. Utføres.
    b. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
    c. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
    d. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
    e. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
    f. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
    g. Gjenvinnes til eget bruk
    Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
    § 4
    Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
    § 5
    Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
    § 6
    Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
    § 7
    Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."