Bakgrunn
Utbyggingssaker i samiske områder har ført til
mye konflikt de siste årene, med Fosen-saken og beslutningen om
å elektrifisere Melkøya fra land som tydelige eksempler. Troen på
at en blir hørt, at en har en rettferdig sjanse, og at rettssystemet
faktisk jobber for deg, er vesentlig for tilliten mellom individer
og grupper og mellom minoritet og majoritet.
Sametingsvalgundersøkelsen 2025 viser at seks
av ti velgere ved sametingsvalg har lav tillit til norske myndigheter.
Liknende funn finner man i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
(Dokument 19 (2022–2023)), hvor det særlig pekes på at regjeringens oppfølging
av Fosen-saken har vært med på å svekke tilliten til norske myndigheter.
Dette viser at energi- og arealpolitikken Stortinget og regjeringen
velger å føre fremover, vil være avgjørende for mange samers tillit
til norske myndigheter.
Det vedtatte hurtigsporet om å bygge ut ny vindkraft
i Finnmark med tilhørende kraftlinjer, anleggsveier og annen infrastruktur
vil ha betydelige konsekvenser for eksisterende samiske næringer,
og for naturen, som er det materielle grunnlaget for samisk kultur. Likevel
har verken næringsutøvere i reindriften eller Sametinget, som samenes
folkevalgte organ, blitt konsultert i forkant av avgjørelsen om
å elektrifisere Melkøya.
Vindkraftutbygging i Finnmark reiser særlige
utfordringer for samiske rettighetshavere, spesielt innen reindriften,
hvor dyrevelferden og driftsformen er helt avhengig av sammenhengende
arealer med fravær av forstyrrelser og tilgjengelighet på beite.
Samtlige av de foreslåtte områdene for vindkraftutbygging i NVEs
hurtigspor ligger i reinbeiteområder, og enkelte reinbeitedistrikter
kan rammes av flere utbyggingsprosjekter samtidig. De foreslåtte
vindkraftutbyggingene kommer i tillegg til allerede eksisterende
infrastruktur og andre utbyggingsplaner, slik som planlagt gruvedrift
i Hammerfest kommune.
Slik samlet eller kumulativ belastning vil særlig være
en trussel mot samisk kultur, næring og naturgrunnlag. Uten en samlet
vurdering av de kumulative effektene av utbygging av vindenergi,
nettutbygging og andre inngrep vil elektrifisering av Melkøya med
vindkraft fra land føre til økt risiko for menneskerettighetsbrudd,
lik det som skjedde på Fosen.
Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslo i
sin rapport en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon
og reindriftens betydning for samisk kultur og næring.
I omstillingen til et mer miljøvennlig samfunn
er man avhengig av å finne løsninger som ikke overkjører urfolksrettigheter,
og man må unngå løsninger som skaper unødvendig splid og konflikt.
Kartlegging av arealsituasjon, gode konsekvensutredninger og meningsfylt dialog
er forutsetninger for å skape et forsonet samfunn preget av tillit
mellom minoritet og majoritet.
Målet må være at både berørte aktører, samiske
rettighetshavere og Sametinget skal ha reelle muligheter til å gi
et fritt og forhåndsinformert samtykke til tiltak som fører til
inngrep i arealer og verdifull natur, selve grunnlaget for samisk
kulturutøvelse. Konsultasjoner og samtykke må forstås som en del
av løsningen for klimaomstilling, ikke som et hinder.