Bakgrunn
1. januar 2020 markerte et sluttpunkt for Solberg-regjeringens
kommunereform. 428 kommuner var blitt til 354 kommuner. Nær én av
tre innbyggere opplevde endringer i sin kommune. I etterkant ble
det gjort noen få oppdelinger, men hoveddelen av reformen ligger
fast. Reformen innebar den største endringen av kommunestruktur
i Norge siden 1960-tallet. I alle landsdeler ble kommuner berørt,
både svært små og flere av landets største.
Reformen er foreløpig ikke blitt evaluert.
Startskuddet for reformen gikk mer enn seks
år tidligere. I Sundvolden-plattformen slo den ferske Solberg-regjeringen
i oktober 2013 fast at regjeringen hadde som mål å «gjennomføre
en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
fattet i perioden».
I juni 2015 behandlet Stortinget Meld. St. 14
(2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner,
hvor prinsippene for reformen ble slått fast.
I juni 2017 behandlet Stortinget Prop. 96 S
(2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, hvor det ble fattet en
lang rekke vedtak om sammenslåinger, inkludert mange tvangssammenslåinger.
I 2017 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, avlevert en såkalt nullpunktmåling
fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU i samarbeid med flere
andre forskningsinstitusjoner. Den hadde som formål å legge et grunnlag
for at det i ettertid skulle kunne evalueres om eller i hvor stor grad
kommunereformen oppnådde sine mål.
Etter at reformen ble sluttført, er det utført
forskningsrapporter på enkelte avgrensede områder, spesielt knyttet til
valgdeltakelse. Viktige sider ved reformen og reformen som helhet
er imidlertid ikke blitt oppsummert eller evaluert. Man mangler
et skikkelig kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene.
I kommuneproposisjonen 2022 (Prop. 192 S (2020–2021))
skrev daværende regjering:
«Nullpunktundersøkelsen for kommunereformen ble
ferdigstilt i 2017, og departementet vil gjennomføre en helhetlig
evaluering av kommunereformen på et senere tidspunkt.»
Dette var sist gang en slik helhetlig evaluering
er blitt omtalt i en kommuneproposisjon.
Nå er det gått seks år siden reformen var gjennomført.
Den nye kommunestrukturen har satt seg, og gamle kommuner er fullt
integrert i nye, sammenslåtte kommuner. Det er gjennomført lokalvalg
med ny kommunestruktur. Samtidig er det kort nok tid siden reformen til
at hoveddelen av både vanlige ansatte og ledere også har arbeidet
i de gamle kommunene. Også hoveddelen av lokalpolitikerne har erfaring
fra gamle og nye kommuner.
Det er rett og slett på tide å evaluere kommunereformen.
En slik evaluering bør vurdere sentralisering,
altså i hvilken grad tjenester og tilbud er blitt eller er på vei
til å bli sentralisert internt i de nye kommunene. Videre bør den
vurdere hvordan innbyggere, ansatte, ledere og lokalpolitikere har
opplevd sammenslåingen, og hvordan dette har påvirket beslutningsprosesser
og lokaldemokrati. Hvordan er for eksempel den geografiske representasjonen
i de nye kommunestyrene, og har dette påvirket beslutningsprosessene?
I tillegg bør den vurdere hvordan sammenslåingen har påvirket kommunenes økonomiske
situasjon, og den bør vurdere hvordan fagmiljøene fungerer, og hvordan
sammenslåing har påvirket kvaliteten i tjenester og tilbud. Den
bør også vurdere om det i dag er forskjell på kommuner som ble slått sammen
med tvang, og de øvrige kommunene, samt om det er forskjell på sammenslåtte
kommuner og øvrige kommuner.
Behovet for en slik evaluering forsterkes av
Kommunekommisjonen. Den ble satt ned i mai 2025 av regjeringen og
avga sin første delrapport i januar 2026. Den andre og siste delrapporten
skal etter planen legges frem i løpet av 2026. Kommisjonen skriver
i første delrapport at blant annet kommunestruktur er noe av det den
vil se på i den andre rapporten.
Kommune-Norge står nå i en svært krevende økonomisk
situasjon. Det er riktig å snakke om en krise. Sektoren har, ikke
minst gjennom KS, gitt klar beskjed om hvor presset økonomien i
mange kommuner faktisk er. Antall kommuner på ROBEK-listen øker,
og i mange kommuner er disposisjonsfond oppbrukt. Senja kommune
i Troms kan stå som eksempel. Kommunen er en sammenslåing av fire
tidligere kommuner. Der har kommunestyret nylig vedtatt å legge
ned fem av seks sykehjem. Bare i det nye kommunesenteret, Finnses,
skal det i fremtiden være ordinært sykehjem.
Nåværende regjering har ved flere anledninger
uttrykt seg positivt til nye kommunesammenslåinger. Den har avvist
tvangsbruk eller en sentralt initiert kommunereform, men har bekreftet
gjennom mediene at den er i dialog med enkeltkommuner om mulige
nye sammenslåinger, og kobler selv dette ikke minst til den økonomiske
situasjonen. For eksempel uttalte kommunal- og distriktsminister
Bjørnar Skjæran følgende til Aftenposten 16. januar 2026:
«Jeg er ganske sikker på at det kommer
til å bli færre kommuner, fordi det som kommunene står overfor nå, det
krever såpass mye av kommunene.»
Med dette som bakteppe er det helt nødvendig
å få på plass en evaluering av forrige runde med kommunesammenslåinger.