Bakgrunn

Forslagsstillerne mener Hurummarka og Hurumhalvøya har store naturverdier. Kystnær skog i lavlandet er blant de biologisk mest verdifulle skogtypene. Området ligger tett på Oslofjorden med mye fugleliv og store innslag av naturskog og har stor verdi for friluftsliv og folkehelse i regionen.

Skogområdene fra Røyken og ut til sørspissen av Hurumhalvøya utgjør i stor grad et sammenhengende markaområde på samme måte som tilgrensende markaområder som i dag er beskyttet av markaloven. I stedet for å bygge ned store deler av Hurummarka bør regjeringen legge frem forslag for Stortinget om å inkludere Hurummarka i markaloven slik at området får beskyttelse på lik linje med andre markaområder i Asker kommune, som Kjekstadmarka og Vestmarka.

Forslagsstillerne viser til at Forsvarsdepartementet og Chemring Nobel siden høsten 2024 har samarbeidet om etablering av et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver. Forsvarsdepartementet omtaler lokalisering ved Tofte på Hurum som det mest aktuelle alternativet, blant annet på bakgrunn av en mulighetsstudie fra Forsvarsdepartementet fra juni 2025. Asker kommune besluttet i desember 2025 at de ønsker en statlig reguleringsplan for en eventuell utbygging.

Mulighetsstudien viser at Tofte-alternativet vil ha alvorlige konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Det innebærer nedbygging og inngjerding av et stort område i Hurummarka og økte nitrogenutslipp til Oslofjorden. Studien viser også at Tofte ikke er alternativet med minst negative konsekvenser for natur, miljø og friluftsliv. Forslagsstillernes inntrykk er at hensynet til kort reisetid mellom Chemrings eksisterende industrianlegg på Sætre og Tofte bidrar sterkt til at Tofte-alternativet likevel pekes på. Reisetid bør ikke inngå som en gradert variabel i lokaliseringsanalysen, men bør være et enten-eller-kriterium, slik at hensynet til blant annet natur, friluftsliv og sikkerhet kan vurderes uavhengig av reisetiden. Skal prosessen ha troverdighet, må det gjøres nye vurderinger der alle aktuelle lokaliteter innenfor den avstanden fra Chemrings anlegg på Sætre som regnes som akseptabel, vektes likt med hensyn til reisetid.

Det er også andre svakheter ved mulighetsstudien. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) sin rapport «Potensielle miljøeffekter på Oslofjorden» inngår i studien og konkluderer med at Tofte-alternativet vil gi relativt lave skadevirkninger fra nitrogenutslipp sammenliknet med andre lokaliseringer. En uavhengig gjennomgang av NIVA-rapporten fra konsulentfirmaet Hisøy Miljø konkluderer imidlertid med at at NIVA-rapportens kunnskapsgrunnlag har alvorlige mangler, og at det er store metodiske svakheter ved rapporten. Forslagsstillerne mener derfor at det ikke er grunnlag for å anta at Tofte-alternativet er bedre enn andre med tanke på skadelige utslipp til Oslofjorden. Det man vet, er at anlegget, selv med rensing, vil bety store nye nitrogenutslipp.

Forslagsstillerne mener industri og næringsvirksomhet bør etableres der den får minst negative konsekvenser for natur, miljø og friluftsliv, samtidig som hensynet til sikkerhet og industriell gjennomførbarhet ivaretas. I dag er insentivene for å styre industrielle utbygginger mot grå arealer altfor svake. Tall fra Miljødirektoratet viser at bare 12 pst. av næringsarealer i Norge planlegges på grå arealer.