Bakgrunn

En rekke organisasjoner driver viktig arbeid på helsefeltet som utfyller de offentlige helsetjenestene. De har ordninger og tilbud som enten er vanskelige å tilpasse og få til innenfor den offentlige helsetjenesten, eller er viktige supplement til eksisterende offentlige ordninger og tilbud. Det er viktig at disse får reindyrke og utvikle sin rolle, og at de får utfylle og styrke, i stedet for å konkurrere med, den offentlige helsetjenesten. En del av dette handler om å sikre gode, forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger.

I forbindelse med behandlingen av Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten (Dokument 8:49 S (2022–2023)) fattet Stortinget blant annet følgende vedtak:

«Vedtak nr. 560 (2022–2023)

Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dette vedtaket har så langt ikke fått de ønskede konsekvensene på helsefeltet. Slik disse ordningene er uformet per i dag, får de uheldige konsekvenser for noen organisasjoner som driver svært verdifullt arbeid for mennesker i krevende livssituasjoner.

Det var riktig å gå bort fra at enkelte organisasjoner får direkte bevilgninger over statsbudsjettet. De søknadsbaserte tilskuddsordningene er imidlertid for stramt utformet. Det er heller ikke laget gode overgangsordninger for de organisasjonene som så langt har fått direkte overføringer over statsbudsjettet. Rammevilkårene for frivillige organisasjoner på helsefeltet har blitt unødvendig krevende. Mange organisasjoner som gjør svært viktig arbeid, opplever at rammevilkårene gjør det vanskelig å få til forutsigbar drift. Noen faller også utenfor søknadsordningene, selv om de driver virksomhet som det er bred enighet om at trengs.

Et eksempel er Ønsketransporten, som står i en særstilling fordi de besitter høy helsefaglig kompetanse og bistår svært syke pasienter. Ønsketransporten bidrar til at syke mennesker kan få gode opplevelser som de ellers ikke ville kunne fått. De driver forsvarlig transport og bistår med kompetent følge ved ulike anledninger, hvor sykdom eller skade ellers ville gjort det umulig. Dette er en type virksomhet som forslagsstillerne svært gjerne vil at frivillige organisasjoner skal kunne drive med, og det er uheldig at søknadsordningene per i dag gjør det vanskelig.

Et annet eksempel er Amathea, som tilbyr norske kvinner et unikt veilednings- og oppfølgingstilbud før og etter abort. Amathea er blant de ideelle organisasjonene som har fått tilskudd direkte over statsbudsjettet, og som opplever at det blir svært krevende å opprettholde virksomheten under nye rammebetingelser.

Tildelingskriteriene bør i større grad åpne for at ulike typer organisasjoner kan søke, og at faglig kvalitet og relevans legges til grunn for hvem som mottar tilskudd. Slike kriterier kan legge vekt på om tilbudet fyller behov som ikke er dekket, om det utgjør et nødvendig eller fornuftig supplement, og om tilbudet har god helsefaglig begrunnelse. Det bør også innføres flerårige tilskudd der dette ikke allerede er etablert, for å redusere byråkrati og sikre mer stabile rammevilkår for organisasjonene.

Det er viktig å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom offentlige tjenester og frivillig og ideell virksomhet. Frivillige og ideelle organisasjoner utfører et betydelig og verdifullt helsearbeid som kommer i tillegg til det man kan forvente av de offentlige tjenestene, og som ikke skal erstatte dem. Noen organisasjoner leverer faglige tilbud som så langt ikke finnes eller er vanskelige å få til innenfor rammene av det offentlige helsevesenet, og det er særlig viktig å sikre disse langsiktige, gode rammevilkår.