Bakgrunn
Det å kunne delta i arbeidslivet betyr mye for
de aller fleste. Arbeid gir struktur, mening, selvrespekt og sosial tilhørighet,
og det er derfor viktig å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv.
En nøkkelfaktor for å komme inn i arbeidslivet er at man har tilgang
til gode utdannelsesarenaer. Her er blant annet Lånekassen et viktig
verktøy.
Velferdssamfunnet Norge har flere gode ordninger som
ivaretar borgernes velferd på mange områder. En viktig ordning er
NPE (Norsk pasientskadeerstatning), som betaler erstatning til pasienter
som er skadet av feil i helsetjenesten. Erstatningen skal dekke
både tap man allerede har hatt, og tap og ekstrautgifter man vil
få i fremtiden.
Forslagsstillerne vil påpeke at Lånekassens
praksis overfor personer som har mottatt pasientskadeerstatning,
er uheldig. Det er på det rene at formue som stammer fra erstatnings-
og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade
ikke skal gi redusert stipend fra Lånekassen. Dette gjelder også
personer som dokumenterer å ha mottatt erstatning på grunn av permanent
skade etter feilbehandling. Dagens regelverk sier imidlertid ingenting
om avkastning på slike midler. Lånekassen har i dag en praksis der
avkastningen på erstatningen blir regnet som kapitalinntekt, noe
som medfører at de reduserer stipendandelen. Dette undergraver intensjonen
om at erstatningen skal kompensere for varig skade og ekstra behov
gjennom livet.
Forslagsstillerne anser Lånekassens praksis
som urimelig. Det er svært uheldig at studenter med funksjonsnedsettelser
blir økonomisk skadelidende. Forslagsstillerne mener at forskriften
om utdanningsstøtte må presiseres, slik at ikke bare erstatningsutbetalinger
som følge av personskade eller feilbehandling, men også avkastning
(renter, utbytte eller gevinst) på slike midler, unntas fra Lånekassens
behovsprøving, slik at studenter som har mottatt erstatning, ikke
taper stipend.