Endre forbudet mot forkynnelse i opplæringslova

Stortinget vedtok i 2023 ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023) og Prop. 57 L (2022–2023). I forbindelse med behandlingen av saken ble det en diskusjon om hvordan den nye § 14-5 om forbud mot forkynnelse skulle tolkes. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreket i merknadene i Innst. 442 L (2022–2023) at:

«Utdanningsdirektoratet i 2018 laget en egen veileder om skolegudstjenester. I denne står det blant annet:

‘I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden i forbindelse med høytider som blant annet jul og påske.’

I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen kapittel 1.2 står det blant annet:

‘Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. […] Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.’

Flertallet mener at dette tydeliggjør skolens mulighetsrom og mener det ikke er behov for en ytterligere lovforankring av anledningen til skolegudstjenester.»

Kunnskapsministeren har også gjentatte ganger vært tydelig på at det er tillatt å arrangere skolegudstjenester, og presisert at forbudet ikke er ment å ramme dette. Det har også vært henvist til veilederen for skolegudstjenester på udir.no.

Forslagsstillerne viser til at den unødvendige tvilen som har oppstått, bør rettes opp også i lovteksten. Forbudet mot forkynnelse bør som tidligere kun omfatte KRLE-faget, og ikke hele skolen. Da blir hva man legger i «forkynnelse», også mer presist.

Alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste

Skolegudstjeneste er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Her får elevene en helt annen innsikt i både innhold og tradisjoner knyttet til julehøytiden, i stedet for at de kun skal lese om det samme i skolebøker. Julen er en viktig del av den norske kulturen, og i et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor man feirer jul. Barn skal lære om alle religioner i skolen. Samtidig er det ikke tvil om at kristendommen er en sentral del av den norske kulturarven. Dermed er det også særlig viktig at barna får kjennskap til innholdet i denne religionen, som har så dype røtter i samfunnet.

Alle elever bør på denne bakgrunn få tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Forslagsstillerne vil presisere at dette bare gjelder så fremt den lokale menigheten innenfor Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn har kapasitet og ønske om å invitere til en slik gudstjeneste. De stedene der kirken ønsker å invitere, mener forslagsstillerne at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta.

Dagens ordning med at dette skjer ved at noen få foreldre i foreldreutvalg eller rektor alene kan avgjøre om skolen skal takke ja til samarbeid eller ikke, fører til at ikke alle barn får dette tilbudet. Dette mener forslagsstillerne skaper unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler, og derfor bør det ligge som en generell føring at hvis skolen blir invitert til skolegudstjeneste, skal skolen legge til rette for dette. Dagens samarbeid rundt hvordan gudstjenestene organiseres, eventuelle bidrag fra skolen og så videre er positivt og viktig for å legge til rette for en god opplevelse for elevene.

I dag er det fritaksrett for dem som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne mener at denne fritaksretten skal videreføres. Det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg.