Bakgrunn
Åpenhet er en grunnpilar i et liberalt demokrati
og avgjørende for tilliten til politiske beslutninger. Et lobbyregister
vil gi innsyn i hvem som forsøker å påvirke Stortinget og regjeringen,
og bidra til å forebygge maktmisbruk og korrupsjon.
Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO konkluderte
i sin oppfølgingsrapport for 2025 med at Norge fortsatt mangler
regler for åpenhet om kontakten mellom politisk ledelse og tredjeparter.
Rapporten understreker at Norge har gjort fremskritt på etikk og
habilitet, men at det ikke har skjedd noen framgang når det gjelder
åpenhet om påvirkning. GRECO anbefaler rutinemessig offentliggjøring
av møter, inkludert hvem som møtes, på vegne av hvem og med hvilket
formål. OECD har kommet med samme budskap: transparens er avgjørende
for å bevare tillit.
Flere land har allerede innført ordninger, og
det er minst femten land i Europa som regulerer lobbyvirksomhet.
Et eksempel er Finland, som i 2024 etablerte et obligatorisk og
offentlig lobbyregister som omfatter alle kontakter med parlament
og departementer. Registeret viser hvem som har lobbet, og hvilke
saker og metoder som er brukt, og har som formål å styrke tillit
og bekjempe uønsket påvirkning.
Lobbyisme er legitimt og kan gi verdifull kunnskap, men
uten innsyn risikerer man at sterke særinteresser får uforholdsmessig
mye makt. Et enkelt og offentlig tilgjengelig register bør vise
hvem som møter hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem lobbyisten
representerer – både for Stortinget og regjeringen.
Mange land Norge tradisjonelt har samarbeidet
tett med, sliter i dag med økt polarisering, økt mistillit og demokratisk
tilbakegang. Etablering av et lobbyregister – både i regjering og
storting – vil være ett av flere viktige grep for å forhindre at
det samme skjer i Norge.