Bakgrunn

Som en følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikter, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkinnhalvøya, fått hele sju vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktene påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. Man har samme situasjon i flere reinbeitedistrikter. I Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland har man nå fått fire vindkraftsaker som må behandles. Dette har verken reinbeitedistriktene eller enkeltmenneskene ressurser til.

Disse sakene går også over lang tid, noe som innebærer en ekstra belastning. Dette er en klar ubalanse, og det er svært urettferdig for både enkeltmennesket og reinbeitedistriktene.

I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktene nå må gjennom. For vannkraftsaker slår § 13 i vassdragsreguleringsloven fast følgende:

«§ 13. Utgifter til nødvendig bistand

Søkeren skal i rimelig utstrekning erstatte utgifter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte har hatt til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp, og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller melding er lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 14-2. For revisjonssaker gjelder dekning fra tidspunktet revisjon ble vedtatt åpnet. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfeller gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.

Grunneiere og andre aktører med likeartede interesser bør så langt det er mulig samordne juridisk og annen sakkyndig hjelp.

Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen eller søknaden er sendt på høring. Avgjørelsen treffes av departementet.»

Forslagsstilleren vil fremme et forslag som kan føre til en endring av energiloven som kan sikre at den samme økonomiske støtten gis i forbindelse med andre kraftutbygginger.