Bakgrunn
10. november 2025 fattet Utdanningsdirektoratet (UDIR)
et vedtak som vil få store konsekvenser for lokalsamfunnet i og
rundt Lom. Siden høsten 2024 har lokalsamfunnet kjempet for å beholde
sin lokale videregående skole (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling
Lom). Etter at fylkestinget i Innlandet vedtok ny skolestruktur,
og dermed bestemte at skolen skulle legges ned, har det vært en
kamp for å beholde skolen.
Igjennom vinteren og våren 2025 var det en innsamlingsaksjon
i Lom, som resulterte i at rundt 70 mill. kroner ble samlet inn
og skoletilbudet ble gjenopprettet fra høsten 2025 under navnet
Jotunheimen privatistskule.
Dette er et svekket tilbud i forhold til skolen
som den var, da privatistskoler ikke har muligheten til å gi elevene
standpunktkarakterer i fag, kun faglige forberedelser til privatisteksamen.
I lys av disse utfordringene har skolen søkt
om å bli en offentlig finansiert friskole, på lik linje med mange andre
skoler, men denne søknaden har UDIR nå avslått.
UDIR påpeker i sitt avslagsbrev at skolen tilfredsstiller
minstekravene i privatskolelova, men velger å tilsidesette behovene
til et helt lokalsamfunn og i stedet lytte til politisk ledelse
i fylkeskommunen.
Vedtaket blir ifølge skolen selv anket, men
forslagsstillerne har liten tro på at Kunnskapsdepartementet vil omgjøre
UDIRs vedtak. Derfor er det behov for at Stortinget legger tydelige
føringer for å sikre et godt tilbud til elevene, lærerne og lokalsamfunnet
ellers.
Alternativet til å godkjenne søknaden til skolen
i Lom er enten at elevene som går på skolen, får et dårligere skoletilbud,
eller at de må pendle langt og bo på hybel for å gå på en annen
skole. Dette påvirker ikke bare elevenes hverdag, det har store
konsekvenser for hele lokalsamfunnet.
Hvis elevene sendes til andre skoler, vil lokale
fritidsaktiviteter tappes for medlemmer, lokale bedrifter vil miste
ung arbeidskraft, og antagelig vil det virke som en katalysator
for utflytting fra regionen.
Offentlig finansierte friskoler bidrar til å
sikre den enkeltes reelle mulighet til å velge en privat skole.
Det er viktig at elever og foreldre har mulighet til selv å velge den
skolen som best passer elevens ferdigheter og ønsker. Videre er
det et viktig poeng at flere friskoler bidrar til økt mangfold,
og at skoler kan lære av hverandre.
Forslagsstillerne vil understreke viktigheten
av at reguleringene i privatskolelova er objektive og forutsigbare,
og at de tilrettelegger for utvikling av varierte, mangfoldige og
gode friskoletilbud.
Norge er et langstrakt land med både levende
byer og bygder. For å bevare dynamiske og godt tilrettelagte lokalsamfunn
er det viktig at det er et bredt og desentralisert tilbud av videregående
utdanning over hele landet. Skolestrukturen må både gi et utdanningstilbud
av høy kvalitet og bidra til utvikling, verdiskaping og bosetting
i byer og distrikter. Det er viktig å legge til rette for lokalt
og regionalt tilpassede skoler og utdanningsarenaer.
Målet om likeverdige muligheter skal gjelde
skoleelever over hele landet, og det er uheldig når mange elever
får en uforholdsmessig lang reisevei. På dette området kan friskoler
spille en viktig og positiv rolle. Forslagsstillerne har merket
seg at nedleggelsene av videregående skoler i Innlandet har ført
til et stort engasjement blant både elever, foreldre og næringsliv
i Innlandet. Det folkelige engasjementet og mobiliseringen for å
etablere en privatskole i Lom er imponerende. Skolen har stor støtte
i lokalmiljøet og har samlet inn rundt 70 mill. kroner fra lokale
krefter. Denne skolen fyller et viktig behov i regionen, og den
vil være et viktig tilbud for elever i Innlandet.