Seksuallovbrudd er alvorlig for ofrene og for samfunnet. Det er svært viktig at politiet har kapasitet og kompetanse til å sikre effektiv etterforskning av voldtekt og seksuallovbrudd, og at domstolene har kapasitet til å håndtere sakene raskt. Det er viktig at seksuallovbrudd har et straffenivå som er i samsvar med allmennhetens rettsfølelse, og at domstolene har mulighet til å ilegge høy straff i de alvorligste sakene.

I forbindelse med behandling av Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) (samtykkeloven) ble det vedtatt å senke strafferammen for enkelte seksuallovbrudd. Det gjelder for grov voldtekt fra 21 år til 15 år, for grovt uaktsom voldtekt fra 6 år til 3 år, og for særlig grove overtredelser av grovt uaktsom voldtekt fra 10 år til 6 år.

Når det gjelder senkning av strafferammen for grov voldtekt, ble det gjort unntak for tilfeller der fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. I realiteten vil da flere grove overgrepstilfeller ikke falle inn under dette unntaket. Dommere bør gis større handlingsrom i straffeutmålingen ved å både redusere minstestraffer og øke maksstraffene. Derfor bør strafferammen for disse seksuallovbruddene igjen heves til sitt tidligere nivå.

I samme proposisjon ble det – på bakgrunn av utvidelsene av voldtektsbestemmelsen – foreslått at unntaket fra foreldelse av straffansvar i straffeloven § 91 begrenses til å gjelde grove voldtekter som nevnt i straffeloven § 293. Forslagsstillerne mener voldtekt er et så alvorlig lovbrudd at det ikke bør foreldes.