Bakgrunn
Inntektene til folkevalgte på Stortinget har
de siste 20 årene rykket fra inntektene til folket som har valgt dem.
I 2003 var godtgjørelsen til en stortingsrepresentant 62 pst. større
enn medianlønna til en heltidsansatt. I 2023, siste år Statistisk
sentralbyrå har sammenlignbare tall for, tjente representanten 82
pst. mer. Stortingsflertallet bevilget en ytterligere økning på
63 810 kroner årlig i fjor, opp til en årsinntekt på 1 170 000 kroner
per representant.
Halvparten av arbeidstakerne har en lønn under median.
Inntektsgapet mellom dem, de som arbeider deltid, og de som er forhindret
fra å arbeide på den ene siden, og deres folkevalgte representanter
på den andre siden blir derfor enda større.
Representantordningsutvalget som ble satt ned
i 2021 og framla sin rapport i januar 2023, skulle ikke vurdere
nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Et av prinsippene
utvalget la til grunn, var følgende:
«Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal
være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet
for øvrig.»
Forslagsstillerne viser til at selve godtgjørelsen
også hører til blant Stortingets ordninger for stortingsrepresentantene,
og at rimelighetsprinsippet også bør ligge til grunn for den.
Stortingets godtgjøringsutvalg legger i dag
prosenttillegget fra forhandlingsresultatet i frontfaget til grunn. Det
betyr at representantene vil fortsette å rykke fra vanlige arbeidstakere,
siden samme prosentvise vekst i stortingsgodtgjørelsen som i medianlønnen
gir en nær dobbelt så stor økning i kroner til stortingsrepresentanten.
Stortinget bør derfor fastsette at det er de faktiske kronebeløpene
som skal utgjøre sammenligningsgrunnlaget, ikke prosentvekst.
Et flertall av kommunestyrer og fylkesting bruker Stortingets
godtgjørelser som utgangspunkt for fastsetting av godtgjørelse til
ordfører og andre verv eller stillinger, slik at veksten på Stortinget
også forplanter seg i lokaldemokratiet.
Forslagsstillerne mener Stortinget må ta ansvar
for å moderere egne godtgjørelser for å gjenreise tilliten til Stortinget
som institusjon og minke kløften mellom befolkningen og politikere.
Det foreslås både en umiddelbar reduksjon i nivået på godtgjørelsene
og en langsiktig modell som bidrar til moderasjon i framtidige godtgjørelsesvedtak.
Siden modellen gjør Stortingets godtgjøringsutvalg overflødig, foreslås
utvalget lagt ned.