Bakgrunn
Norge står overfor en betydelig omstilling,
og landet trenger flere ben å stå på i fremtiden. Norge trenger arbeidsplasser
som bidrar til høyere verdiskaping og inntekter til fellesskapet.
Finansnæringen er en av Norges mest produktive næringer. Næringen
står for 2 pst. av sysselsettingen og bidrar med 6 pst. av landets verdiskaping.
Etter petroleumsnæringen og kraftproduksjon, som begge har grunnrenteskatt,
er det finansnæringen som bidrar med mest skatteinntekter, med over
20 mrd. kroner.
De siste månedene har det blitt klart at Norge
ikke har konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignetmed landene
rundt oss. Flere forvaltere har valgt å flagge ut sine verdipapirfond
til Finland og Sverige, og stadig flere aktører tilbyr nå sine tjenester
i Norge gjennom selskaper i Luxembourg. Dette skyldes at rammevilkårene
er bedre i våre naboland enn i Norge.
I januar valgte for eksempel Storebrand, som
er Norges desidert største forvalter av verdipapirfond med 1 300
mrd. kroner under forvaltning, å flagge ut alle sine fond til Sverige.
Dersom dette fortsetter, vil det svekke den norske finansnæringen
betydelig og bidra til at Norge blir et sted for å markedsføre og
selge finansprodukter, fremfor at en bygger opp og ivaretar forvaltningskompetansen
og verdiskapingen her i landet.
Det er derfor behov for å gjennomgå rammevilkårene
for finansnæringen, identifisere utfordringer og muligheter og legge
en handlingsplan for hvordan finansnæringen i Norge kan vokse fremover.
Å ha en stor og velfungerende finansnæring kan
gi enklere tilgang til finansiering for norske selskaper. Forskning
viser at geografisk nærhet mellom finansinstitusjoner og bedrifter
har påvirkning på kapitaltilgang. Det eksisterer en «home bias»,
som betyr at investorer er mer tilbøyelige til å investere i sine
hjemmemarkeder. Derfor er det viktig å ha en mangfoldig og levedyktig
finansnæring i Norge. Dette er særlig relevant for små og mellomstore
bedrifter og oppstartsselskaper.
Internasjonale erfaringer underbygger betydningen
av sterke finanssentre. City of London er en sentral drivkraft i
britisk økonomi og bidrar med 97 mrd. pund til landets produksjon.
Det tilsvarer 4 pst. av Storbritannias totale bruttoprodukt. Stockholm
har gjennom målrettet satsing bygget opp et sterkt finansteknologimiljø,
som har resultert i flere «unicorns» som Klarna og iZettle. Luxembourg
har gjennom gunstige rammevilkår og høy kompetanse blitt et ledende
europeisk sentrum for fondsindustrien.
Norge har særlige fortrinn innen finans, som
bør utnyttes bedre. Landet har høy digital kompetanse, stor tillit
til institusjoner og betydelige forvaltningsmiljøer (både i og utenfor
Statens pensjonsfond utland (NBIM)), og Norge har verdensledende
miljøer innenfor sjømat, energi og maritim sektor. Samtidig ser
man en økende internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg finansvirksomhet.
EU har gjennom kapitalmarkedsunionen ambisiøse mål om å styrke europeiske
finansmarkeder. Asia bygger raskt ut sine finanssentre, og flere
europeiske byer har posisjonert seg etter Brexit. Norge må henge
med.
Den teknologiske utviklingen endrer finansnæringen
fundamentalt. Kunstig intelligens, blokkjede-teknologi og nye betalingsløsninger
skaper muligheter, men også utfordringer. Ifølge en rapport fra
Bloomberg, omtalt i Finansavisen, kan globale banker kutte opptil 200 000
stillinger i løpet av de neste tre til fem årene som følge av KI-implementering.
Det er nødvendig med en langsiktig handlingsplan for
at norsk finansering kan utvikle seg innenfor stabile rammevilkår
og slik kan den bli mer konkurransedyktig i fremtiden. Betydelige
deler av finansnæringens rammevilkår er politisk bestemte og kan
påvirkes av politikk. Derfor er det også et poeng å ha en politisk
forankret handlingsplan for denne næringen.
Elementer i handlingsplanen kan være å:
-
sammen med Norges
Bank vurdere hvilke forutsetninger som må på plass for at NBIM kan
trekke flere av fondets funksjoner og ansatte «hjem» for å bidra til
et sterkere finansmiljø i Norge
-
gjennomgå og modernisere det norske regulatoriske
rammeverket for finansnæringen for å sikre konkurransedyktige vilkår
sammenlignet med nordiske og europeiske konkurrenter, samtidig som hensynet
til finansiell stabilitet ivaretas. Spesielt må særnorske regler
for fond gjennomgås, som reglene for delfond, alternative investeringsfond,
akkumulerende andelsklasser med mer
-
opprette et hurtigspor for arbeidsvisum
for spesialister innen kunnskapsnæringer for å sikre tilgang på
internasjonal kompetanse
-
utvikle en nasjonal handlingsplan for finansteknologi
(FinTech) som inkluderer konkrete tiltak for å tiltrekke seg internasjonale
aktører og støtte oppstart av nye selskaper
-
sikre langsiktig stabilitet i skatt og
regulatoriske rammer for å gi finansnæringen gode og forutsigbare
vekstvilkår, herunder gjøre endringer i utflyttingsskatten
-
legge til rette for god konkurranse og
mangfold i sektoren, slik at finansaktører kan være virksomme i
hele landet
-
sikre at norske finansinstitusjoner har
konkurransedyktige rammevilkår for å kunne delta i internasjonale
finansmarkeder, særlig med tanke på EU/EØS-regelverket. Det vil
være viktig at Norge har et regelverk som er mest mulig tilpasset
EU på dette området, og at Norge bruker handlingsrommet i EØS-regelverket
aktivt for å gjøre det mest mulig attraktivt å etablere seg i Norge
-
gjennomgå kapitalkrav og andre regulatoriske
krav for å sikre at disse ikke unødig hindrer konkurranse og innovasjon
i finanssektoren
-
sikre et fremragende utdanningstilbud innen finans,
finansteknologi og bærekraftig finans ved de fremste utdanningsinstitusjonene
på fagfeltet
-
gjennomgå mandatene i virkemiddelapparet
for å bidra til å utløse mer privat risikokapital og et sterkere
venturemiljø i Norge, herunder rendyrke Investinor som et fond i
fond-instrument
-
styrke Finanstilsynets kompetanse og kapasitet
for å håndtere nye finansielle produkter og tjenester, særlig innen
digitale aktiva, kryptovaluta og bærekraftig finans.