Tolk og personlig oppmøte

Forslagsstillerne vil fremheve at kvalifiserte tolker, og retten til å ha med seg kvalifisert tolk, er avgjørende for at informasjonen asylsøkeren gir, gjengis korrekt, og for at det ikke skal oppstå misforståelser mellom myndighetene og asylsøkeren. Dersom prosessen gjennomføres uten kvalifisert tolk, kan mennesker få avslag på feilaktig grunnlag. Det er i tillegg viktig å sikre at alle har mulighet til personlig oppmøte for nemnda, slik at sakene blir bedre belyst. Det vil gi et bedre og riktigere beslutningsgrunnlag.

Forslagsstillerne viser til Dokument 8:22 S (2024–2025), hvor det foreslås endringer i avhørspraksisen de internerte på Trandum utsettes for, blant annet ved at myndighetene fra asylsøkeres opprinnelsesland gjennomfører avhør på norsk jord, uten tolk eller norske myndigheter til stede. Særlig for asylsøkere fra Eritrea og Iran, hvor myndighetene har et uryddig forhold til menneskerettigheter, vil en slik praksis true asylsøkerens rettssikkerhet.

Forslagsstillerne foreslår også å innføre en topartsprosess i UNE, slik de har i våre naboland Sverige og Danmark. Dette bidrar til å sikre full kontradiksjon og muntlig høring. En topartsprosess innebærer at de som har vært førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og advokat i UNE. Dette vil gi både UNE og personen det gjelder, ved advokat, mulighet til å spørre ut UDI, og på denne måten sikre at saken er godt belyst for UNE før vedtak gjøres.

Instruks som gjelder konvertitter

Forslagsstillerne viser videre til oppslag i Vårt Land 5. mars 2025, der Utlendingsnemndas representant Øyvind Havnevik uttaler at kristne konvertitter som må signere på at de fortsatt er muslimer ved retur til Iran, ikke er utsatt for forfølgelse. Konteksten og konsekvensene for de som blir tvunget til å gi en slik bekreftelse, er krevende. For det første er forutsetningen for å slippe fri fra varetekt, isolasjon og nektelse av søvn at man skriver under på bekreftelsen. Dersom man nekter, slipper man ikke fri, og mishandlingen fortsetter inntil man har signert at man fortsatt er muslim og skal unnlate å utøve sin nye kristne tro.

Nektelse av søvn er definert som umenneskelig behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Samtidig så har man ved undertegnelsen av bekreftelsen også kommet i myndighetenes søkelys og konsekvensene ved at man blir pågrepet for eksempel i forbindelse med deltagelse i illegale husmenigheter, vil være atskillig verre. Da har man brutt kontrakten som man har signert om å avstå fra kristne aktiviteter.

Det kan her vises til EUs asylpakt 2024/1347 Qualification Regulation Article 10.3:

«When assessing if an applicant has a well-founded fear of being persecuted, the determining authority cannot reasonably expect that applicant to adapt or change his or her behaviour, convictions or identity, or to abstain from certain practices, where such behaviour, convictions or practices are inherent to his or her identity, to avoid the risk of persecution in his or her country of origin.»

I 2012 ga regjeringen en instruks som gjaldt den tilsvarende situasjonen når det gjelder seksuell legning. Regjeringens instruks gikk ut på følgende:

«Hvis (…) en sentral årsak til søkerens valg om hemmelighold er frykt for forfølgelse, må vilkåret ‘velbegrunnet frykt for forfølgelse’ anses oppfylt, slik at søkeren har rett til flyktningstatus.» ((https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g042012-ikrafttredelse-av-endringer-i--2/id686817/)

Forslagsstillerne vil foreslå at en lignende instruks gis ut når det gjelder forfølgelse mot konvertitter.