Bakgrunn
Dagens kommunelov fastslår i § 11-9 at ved behandling
av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget
skal det – dersom det foreligger flere alternative forslag og ingen
av disse oppnår flertall ved første avstemning – kun stemmes over
de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs votering.
Den aktuelle paragrafen lyder som følger:
«For at et folkevalgt organ
skal kunne treffe et vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha
vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle
saken.
Et vedtak treffes med flertallet av de avgitte
stemmene hvis ikke noe annet følger av denne loven eller av valgloven
§ 9-1 femte ledd. I andre saker enn de som gjelder valg, er møtelederens
stemme avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er
likt.
Når økonomiplanen eller årsbudsjettet behandles
i kommunestyret eller i fylkestinget, skal medlemmene ved den endelige
avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett
som helhet. Hvis det foreligger flere alternative forslag, og ingen
av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes
over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs
avstemning.»
Som følge av dette plikter medlemmene som er
til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ,
å stemme når en sak tas opp til avstemning. Hjemmelen for dette
er kommuneloven § 8-1, som lyder:
«Medlemmer av et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets
møter hvis de ikke har gyldig forfall.
Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt
folkevalgt organ har møte-, tale- og forslagsrett i organets møter.
Det kan ikke gis møte-, tale- og forslagsrett til andre enn organets
medlemmer, hvis ikke noe annet følger av lov.
Medlemmer som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt
folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å stemme.
Ved valg og vedtak om ansettelse er det adgang til å stemme blankt.»
Det vises til bekymring for at den avstemningsprosedyren
som er fastsatt i kommuneloven, kan føre til uheldige situasjoner
der folkevalgte representanter blir tvunget til å velge mellom budsjettalternativer
som strider mot deres eget partiprogram. På bakgrunn av dette mener
forslagsstillerne at det er behov for en revisjon av kommuneloven,
slik at representanter ikke settes i en situasjon der de må stemme
for et budsjett som er i konflikt med deres politiske plattform.
Det understrekes likevel at dette i så fall vil være en omfattende
endring av prinsippene i kommuneloven.