Reparatørnæringen trenger innovasjonshjelp

Reparatørnæringene er i dag svakt organisert og mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter. Dette gjør det vanskelig å påvirke skatte- og avgiftspolitikken samt andre rammebetingelser.

Flere andre næringer som myndighetene ønsker å satse på, mottar bevilgninger gjennom klyngeprogrammene som administreres av Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Forslagsstillerne mener det bør opprettes et tilsvarende klyngeprogram for reparatører.

De fleste reparasjonsbedrifter er små aktører, ofte enkeltpersonsforetak, med begrensede økonomiske ressurser til markedsføring, investeringer i ny teknologi og oppgradering av maskiner.

Arendal kommune har tatt et positivt initiativ ved å innføre en støtteordning for reparasjonsbedrifter, hvor alle seks bedrifter som søkte i 2023, fikk støtte til blant annet investering i utstyr og markedsføring. Forslagsstillerne mener det bør etableres en tilsvarende nasjonal støtteordning. Miljøpartiet De Grønne foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å opprette tilskuddsordningen «Reparatørsats», som skal være en støtteordning for reparatørbedrifter.

Reklamasjonsfristene må utvides, også for næringslivet

Forbrukerkjøpsloven § 27 slår fast at forbrukere har rett til reklamasjon inntil to år etter at en vare er kjøpt. For ting som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år.

Reklamasjonsfristen gir handelsnæringen en egeninteresse i å unngå å selge produkter med lav kvalitet og kort holdbarhet, fordi næringen må dekke kostnaden ved reklamasjon. Forslagsstillerne mener at en utvidet reklamasjonsfrist vil kunne styrke dette insentivet – og dermed legge til rette for økt kvalitet på f.eks. klær og sko som selges til norske forbrukere.

Videre er det en skjevhet i reklamasjonsregelverket mellom forbrukere og næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven gir en reklamasjonsfrist på fem år for varer ment å vare vesentlig lenger enn to år, mens næringsdrivende kun har en absolutt reklamasjonsfrist på to år etter kjøpsloven § 32. Forslagsstillerne mener dette er problematisk, ikke minst fordi næringsdrivende ofte kjøper produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, som for eksempel industrielle vaskemaskiner eller komponenter til hus. Dagens regelverk gir næringslivet insentiver til å velge billigere, mindre holdbare løsninger.

EUs «Right to repair»-direktiv må implementeres i norsk rett

Forslagsstillerne viser til at EUs «Right to repair»-direktiv (2024/1799) ble vedtatt av EU-parlamentet 13. juni 2024. Direktivet styrker forbrukernes rett til reparasjon, blant annet gjennom følgende tiltak:

• Forpliktelse for produsenter til å reparere alminnelige husholdningsprodukter, deriblant vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner. Det vil være mulig å legge til ytterligere produkter i listen over tid

• Krav om at forbrukere skal informeres om produsentens plikt til å reparere

• Alternativer for forbrukere til å låne en annen vare mens deres egen blir reparert, eller velge en annen reparert vare som et alternativ

• Gratis online-tilgang på veiledende reparasjonspriser

• Ytterligere ett års forlengelse av den juridiske garantien for reparerte varer

Right to repair-direktivet ble sendt på høring den 22. juni 2023. Forslagsstillerne har merket seg at de fleste høringsinstansene i hovedsak uttalte seg positivt om implementering av direktivet i norsk rett, herunder Forbrukerrådet, Stiftelsen Elektronikkbransjen og hovedorganisasjonen Virke.

Forslagsstillerne mener Right to repair-direktivet bør implementeres i norsk rett snarest mulig.