Bakgrunn
Det er svært store forskjeller i publiseringen
av statistikk mellom Danmark og Norge på innvandrings- og integreringsfeltet.
Dette gjelder spesielt på områder med omfattende berøringsangst
som innvandring og kriminalitet samt innvandringens kostnader.
Forskjellene mellom Norge og Danmark viser seg blant
annet ved at det i Danmark har blitt publisert omfattende statistikk
om innvandring og kriminalitet helt siden 2007. Denne statistikken
om innvandring og kriminalitet publiseres i Danmark både av Justitsministeriet,
Kriminalforsorgen og de danske utlendingsmyndighetene blant annet
i fengselsstatistikken samt i det såkalte Integrationsbarometeret.
Dette står i stor kontrasten til situasjonen
i Norge, hvor det ikke eksisterer en fast regelmessig publisering av
statistikk om innvandring og kriminalitet og dette ikke er publisert
siden 2011, med unntak av SSB-oppdrag fra Fremskrittspartiet.
Når det gjelder forskjellene mellom Norge og
Danmark, bør det her også nevnes at Finansministeriet i Danmark
årlig publiserer en rapport om innvandringens kostnader, som også
er åpen om merkostnadene knyttet til innvandring og kriminalitet.
Publikasjonen er omfattende og gir blant annet tall for innvandreres
og danskfødtes nettobidrag til offentlige finanser på landgruppenivå
og med fordeling etter de landgruppene som skiller seg klarest ut
i kriminalitetsstatistikken, såkalte MENAPT-land.
I Norge er det derimot ikke publisert tall for
innvandringens kostnader siden 2017, basert på tall helt tilbake
til 2013. Også dette var for øvrig basert på initiativer fra Fremskrittspartiet.
I tillegg gjør den store berøringsangsten på
dette feltet seg også gjeldende ved en manglende åpenhet i politiets
egen publisering av kriminalstatistikk, som blant annet er blitt
mindre åpen og tilgjengelig enn den var tidligere.
Flere sentrale statistikker fra politiet, som
statistikken om dekningsgrad i politiet, er også lagt ned fra 2021. Dette
skjer til tross for at denne er mer aktuell enn noen gang i en tid
hvor antall politiårsverk er kuttet med over 420 til tross for en
stor økning i ungdomskriminaliteten og spredning av svenske nettverk
til Norge. Derfor har Fremskrittspartiet de siste årene innhentet
egen statistikk om utviklingen innen ungdomskriminalitet fra politidistriktene
og Politidirektoratet, samt utarbeidet egen statistikk om politidekning.
Alt dette har i sum ført til at kunnskapsgrunnlaget for
politikkutvikling er langt dårligere i Norge enn i Danmark. Dette
fører videre til at norsk debatt og kunnskapsgrunnlag på feltet
ligger 10–20 år etter Danmark. Denne situasjonen er udemokratisk
og kan ikke fortsette.