Løsningene finnes – men krever politisk vilje

Klimautvalget 2050 har påpekt det store misforholdet mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler. Samtidig har Riksrevisjonen (Dokument 3:15 (2023–2024)) kritisert myndighetenes manglende styring og koordinering i klimapolitikken og påpekt at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å nå Stortingets vedtatte klimamål. Dette til tross for at mange av løsningene som trengs for å omstille Norge, allerede finnes. Miljødirektoratets årlige analyser, senest i «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025», viser at det er et betydelig potensial for utslippskutt i alle sektorer – dersom det politiske handlingsrommet brukes.

Industrien og næringslivet både kan og vil bidra med store utslippskutt, men de trenger forutsigbare og stabile rammevilkår. Flere av løsningene man trenger, er allerede tilgjengelige, men aktørene må få bedre vilkår for å skalere dem opp og ta dem i bruk. Det som mangler, er politisk vilje.

Nytt mål må ikke skygge for manglende politikk

Forslagsstillerne er kjent med at regjeringen arbeider med en klimamelding for perioden etter 2030 og et forslag til et nytt klimamål for 2035. Det er positivt at regjeringen vil foreslå et oppdatert mål i tråd med Parisavtalen, men nye mål er lite verdt hvis de ikke følges opp med konkrete tiltak.

Den sittende regjeringen har gang på gang vist at den er mer opptatt av å sette mål enn å nå dem. Det avlyste «omstillingsmålet» er et annet tydelig eksempel på hvordan regjeringen har fremmet ambisiøse mål uten å følge opp med nødvendige tiltak.

Samtidig mener forslagsstillerne at et nytt klimamål for 2035 ikke må ta oppmerksomheten bort fra regjeringens manglende tiltak for å nå 2030-målet på en måte som sikrer omstilling i tråd med klimaloven. Å utsette klimakutt ved å betale andre for å kutte utslipp vil verken gi nødvendig omstilling eller sikre norsk næringsliv en konkurransedyktig framtid.

Forslagsstillerne mener derfor det er på tide at Stortinget tar ansvar og vedtar en forsterket klimaplan som sikrer omstilling og utslippskutt i Norge.

Det er særlig behov for å:

• Reformere skatte- og avgiftssystemet slik at det alltid lønner seg med klimavennlige løsninger, og at det legges til rette for økte investeringer i framtidas næringsliv.

• Få på plass målrettede virkemidler som kutter utslipp i alle sektorer, herunder transport, sjøfart og fiske, jordbruk, avfall, industri og petroleum.

• Legge bedre til rette for at bedrifter, kommuner og folk flest kan bidra til utslippskutt.

• Redusere klimagassutslipp fra skog- og myrutbygging.

Et skatte- og avgiftssystem som fremmer grønn omstilling

Økonomiske insentiver er avgjørende for å styre investeringer i en mer klimavennlig retning. Et effektivt skatte- og avgiftssystem må belønne utslippsfrie løsninger og gjøre det mindre lønnsomt å forurense. Samtidig må det gi forutsigbarhet for både bedrifter og husholdninger. Forslagsstillerne mener skatte- og avgiftssystemet må gjennomgås og innrettes slik at omstilling lønner seg.

CO₂-avgiften er et av de viktigste virkemidlene for utslippskutt, men dagens nivå er ikke tilstrekkelig. Riksrevisjonen (Dokument 3:15 (2023–2024)) har påpekt at regjeringens planlagte opptrapping til 2 000 kroner per tonn CO₂ innen 2030 er langt under det som kreves for å nå klimamålene. Samtidig har regjeringen svekket CO₂-avgiftens effekt ved å redusere andre fossile avgifter. Kutt i veibruksavgiften, fjerning av grunnavgiften på mineralolje og manglende justeringer i firmabilbeskatning og trafikkforsikringsavgift har i flere tilfeller gjort fossilbaserte løsninger mer lønnsomme enn nullutslippsalternativer – særlig i transport- og anleggssektoren.

Dagens avgiftssystem gjør det også dyrt og vanskelig for folk flest å velge bærekraftig. I dag er det billigere å kjøpe nytt enn å reparere, og delingsløsninger straffes unødvendig av avgiftssystemet. Å fjerne merverdiavgift på frukt og grønt, reparasjoner og korttidsutleie av elbiler kan fremme mer bærekraftig forbruk og styrke sirkulær økonomi.

Forslagsstillerne mener at disse svakhetene må rettes opp, og foreslår derfor en rekke forbedringer i skatte- og avgiftssystemet, jf. forslag 1–8.

Utslippskutt i alle sektorer

For å nå klimamålene i tråd med intensjonen i klimaloven må man ha en konkret plan for utslippskutt i alle sektorer. Dagens klimapolitikk er fragmentert, og på flere områder går utviklingen for sakte. Viktige tiltak utredes i det uendelige, mens eksisterende støtteordninger og reguleringer ikke er tilpasset tempoet som trengs. Samtidig finnes det store muligheter for å kutte utslipp dersom økonomiske insentiver, reguleringer og støtteordninger brukes mer målrettet.

Transport, sjøfart og fiske

Transportsektoren er i endring, men virkemiddelbruken er ikke kraftig nok til å sikre raske nok utslippskutt. Den norske elbilsatsingen har så langt vært en suksess, men tungtransporten og varetransporten henger etter. Insentivene for utslippsfri næringstransport må styrkes, og utbyggingen av lade- og fyllestasjoner for null- og lavutslippsløsninger går for sakte. Det er behov for bedre og mer forutsigbare rammevilkår for elektriske lastebiler og varebiler, samt biogass- og hydrogenløsninger, og bedre lademuligheter for alle, også i distriktene.

Sjøfart og fiske er sektorer med et stort potensial for utslippskutt, men her har regjeringen nølt med å stille krav og gi nødvendige insentiver. Planlagte klimakrav til hurtigbåter, offshorefartøy og havbruksfartøy har blitt utsatt. Det er behov for tydelige krav til nullutslipp og mer målrettede støtteordninger.

Regjeringen planlegger å basere en stor del av sine utslippskutt på økt bruk av biodrivstoff gjennom omsetningskrav. Miljødirektoratet (2025) har imidlertid frarådet dette, ettersom bruken gir liten omstillingseffekt og har store bærekraftsutfordringer. Forslagsstillerne mener bioressurser bør forbeholdes sektorer der det ikke finnes gode nullutslippsalternativer, som luftfart, og viser til at denne planen vil redusere behovet for biodrivstoff i langt større grad enn regjeringens politikk.

Industri, petroleum og avfall

Industrien trenger sterkere insentiver til å kutte utslipp. Enova er et viktig virkemiddel, men støtten til industriens klimaarbeid må styrkes. Norges utslipp fra industri og fra petroleumssektoren vil på sikt reduseres gjennom EUs kvotesystem, men fram mot 2040 er det avgjørende at virkemidlene støtter Norges klimamål. CO₂-kompensasjonsordningen må brukes mer aktivt til å drive grønn omstilling, slik at industrien blir mer energieffektiv og konkurransedyktig i et framtidig nullutslippssamfunn. Utslipp fra avfallsforbrenning kan ikke elektrifiseres, og her kan karbonfangst spille en viktig rolle. Man må få på plass virkemidler som i større grad legger til rette for fangst av CO₂ fra avfallsanlegg.

Jordbruk

Jordbruket må også bidra mer til utslippskutt og er per i dag den eneste næringen i Norge der det ikke er innført CO₂-avgift. Jordbruket ligger i dag langt bak målene om klimakutt som ble satt i den frivillige klimaavtalen inngått mellom staten og landbruksorganisasjonene som forutsetning for at landbruket på det tidspunktet ikke fikk innført CO₂-avgift. Det mangler også en helhetlig norsk strategi for klimavennlig matproduksjon og helhetlige bærekraftige matsystemer. Støtte til nullutslippsmaskiner må styrkes, og det må innføres bedre insentiver til å redusere utslipp av lystgass.

Forslagsstillerne fremmer derfor forslag til en rekke tiltak for å kutte utslippene fra transport, sjøfart og fiske, jordbruk, avfall, industri og petroleum samt forsterke støtteordninger for næringslivet, kommuner og enkeltpersoner som vil bidra til utslippskutt, jf. forslag 9–41.

Basert på referansebanen i Klimastatus og -plan (2024–2025), Miljødirektoratets tiltaksanalyse (2025) og svar på budsjettspørsmål for 2025 anslås det at disse tiltakene vil kutte 22,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor. Dette betyr at klimamålet ikke bare nås – det overoppfylles med god margin – uten bruk av fleksibilitet. Siden bare en del av tiltakene er utslippsberegnet, er det sannsynlig at den samlede politikken vil gi enda større utslippskutt enn anslått.

Styrket karbonopptak og mindre avskoging

Naturen er en viktig del av klimaløsningen, både som karbonlager og som beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringer. Arealinngrep, avskoging og nedbygging av myr svekker naturens evne til å binde karbon og forsterker klimakrisen. Forslagsstillerne fremmer derfor forslag til flere tiltak for å stanse avskogingen og nedbyggingen av myr og for å nå målet om netto null avskoging i Norge fra 2030, jf. forslag 42–43.