Bakgrunn

Evalueringen av seksårsreformen ble presentert før sommeren 2024, og rapporten ble overlevert til Kunnskapsdepartementet. Funnene viste at det har blitt mer fokus på faglig læring og strukturert undervisning, mens frileken har blitt redusert. Lærerne tilrettelegger mer for lek, men deltar mindre aktivt i barnas lek. Bokstavinnlæringen starter tidlig og prioriteres høyt. Dette har ført til mindre tid til høytlesning og andre aktiviteter som kan fremme leseglede. Klasserommene preges av varierte arbeidsformer og elevaktiv læring. Klasserommene har blitt mindre, og det er færre områder tilrettelagt for lek. Dette begrenser mulighetene for lekbasert læring.

Mange av funnene viser at intensjonene bak reformen ikke har blitt ivaretatt, samt at 5- og 6-åringene på mange måter i dag starter på et utdanningsløp de ikke skulle begynt på før året de fyller 7 år.

Evalueringsrapporten må følges opp med konkrete tiltak. Derfor foreslås tiltak som kan bidra til at intensjonene bak reformen ivaretas bedre, da disse behovene er like gjeldende for skolestarterne i dag som i 1997. Forslaget om førskolepedagogikk innebærer et skoleår med lekbasert læring. Det arbeides godt med dette flere steder, men samtidig trengs det en nasjonal pekepinn som kan igangsettes gjennom et prøveprosjekt.

Parallelt bør det raskt innføres timeplanfestet frilek på 1. trinn som formaliserer frilekens plass på timeplanen og gir lærerne mandat og handlingsrom til å satse på frileken spesifikt. Det er en viktig forutsetning at også bemanningen er god og rett, slik at det ikke blir få lærere på mange 1.-klassinger, og slik at endringer i omfanget av skoletimer ikke vurderes med mål om ensidig innsparing.

Tvert imot tilsier kunnskapen om skolestart at en god skolestart gir et bedre utgangspunkt for elevers tiårige grunnskolegang. Overganger i skoleløpet er kritiske faser som fortjener økt innsats for å gi alle elever mestring og motivasjon og gjøre dem trygge og lærelystne.