Bakgrunn

Fremskrittspartiet har tidligere bidratt til å liberalisere regelverket rundt firmabil og yrkesbil. Før 2016 risikerte man å betale full firmabilbeskatning om man brukte yrkesbilen i private ærend. Fra 2016 kan man velge om man vil beskattes etter det arbeidsgivers bil er kjørt med ut over ren yrkeskjøring, eller om man velger et overslag som beregnes som en redusert versjon av den såkalte firmabilfordelen. Gjennom det første alternativet skatter man ekstra for private ærend, men man vil ikke falle under full firmabilbeskatning.

Nå mener forslagsstillerne at det er behov for en full gjennomgang av firmabilbeskatningen. Bakgrunnen for det er at det har oppstått en stor overbeskatning av firmabiler, både for bensin-, diesel- og el-biler. Beregninger gjort av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), Norges Bilbransjeforbund og Norsk elbilforening viser at gjennomsnittlig overbeskatning er så høy som 70 pst.

Etter skatteloven skal firmabil beskattes etter prinsippet om naturalytelser i arbeidsforhold, altså reell markedsverdi. Dette fastslås i skatteloven § 5-3: «Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.»

For firmabil er det slik at du skal beskattes for det bilen ville kostet deg om den var din egen. Det er den private bruken av firmabilen du betaler skatt for.

Av forenklingshensyn er firmabilskatten underlagt en standardregel for verdsettelse med standardiserte satser. Standardregler tillater en viss grad av skjønnsmessige vurderinger og skjønnsmargin, men skjønnsutøvelsen må være saklig og bygge på forsvarlige prinsipper.

Forslagsstillerne mener dagens standardregel for firmabilbeskatning ikke oppfyller disse vilkårene.

I november 2024 omtalte VG saken til firmabilbruker Emil Lysø. Han ble opprinnelig fordelsbeskattet for nesten 134 000 kroner i 2023 for i underkant av 15 000 privat kjørte kilometer i firmabilen Škoda Enyaq.

Lysø klagde, la til grunn faktiske kostnader og fikk medhold hos Skatteetaten. Fordelen hans ble redusert med over 60 000 kroner, og Lysø skulle få tilbake 26 000 kroner som han har betalt for mye i skatt i 2023.

I desember 2024 fikk Lysø kontrabeskjed fra Skatteetaten. Klagen hans ble ikke tatt til følge likevel. Skatteetaten forholdt seg til standardregelen, ikke til kostnadene Lysø ville hatt dersom bilen var hans egen.

Etter at saken til Lysø ble kjent, fikk Norsk elbilforening over 200 medlemshenvendelser om firmabilbeskatning. For 93 medlemmer med firmabil har Norsk elbilforening beregnet skattefordel med dagens standardregel og deretter sammenlignet denne med faktiske kostnader for bilhold i 2023, basert på OFV-rapporten «Kostnader ved bilhold for 2023. Eksempler på beregning».

I gjennomsnitt har firmabilbrukerne fått beregnet en fordelsbeskatning på 147 736 kroner for 2023 med statens standardregel. Det er i gjennomsnitt 61 000 kroner høyere enn OFVs kostnadsanslag for bilhold for de samme bilene.

Etter OFV sin kostnadsberegning for bilhold er gjennomsnittskostnad 86 700 kroner per firmabil. Beregningen Norsk elbilforening har gjort av 93 firmabiler, viser en gjennomsnittlig overbeskatning på 70 pst. Også for diesel- og bensinfirmabilene er overbeskatningen betydelig. Beregninger fra Norges Bilbransjeforbund viser overbeskatning på 69 pst. for en dieselbil til 850 000 kroner.

Etter at verdsettelsesrabatten på 20 pst. for elektriske firmabiler ble fjernet fra 1. januar 2023, har overbeskatningen for elektriske firmabiler økt, fordi elbiler er billigere i bruk enn diesel- og bensinbiler.

Totalt 98 704 personer hadde innberettet fordel av fri bil i arbeidsforhold i 2023. Det finnes ikke statistikk over hvor mange av disse som beskattes etter standardregelen og disponerer samme personbilregistrerte firmabil hele året.

Det er ikke gjort en realitetsvurdering av beskatningsgrunnlaget for firmabilbeskatningen siden 2003–2005. Da ble ordningen endret, etter at Sivilombudet slo fast at det er skatteloven § 5-3 som skal ligge til grunn for firmabilbeskatningen, og at Skattedirektoratet ved fastsetting av satsene har en rettslig plikt til å tilstrebe at satsene i størst mulig grad er basert på faktiske kostnader.