Bakgrunn

Den økonomiske ulikheten i Norge har økt over tid, selv om den målt ved Gini-koeffisienten har gått ned under Senterparti-Arbeiderparti-regjeringen, ifølge de siste tallene fra SSB. Senterpartiet i regjering har fått gjennomslag for flere grep som kan ha bidratt til mindre forskjeller, ikke minst lavere skatter og avgifter for folk med vanlige eller lave inntekter. Ulikheten er imidlertid fortsatt på nivåer som er høyere enn Norge har brukt å ha. Forslagsstillerne mener derfor det ikke var riktig av Arbeiderparti-regjeringen å avvikle lønnstaket for ledere i staten på 2 mill. kroner, som ble praktisert da Senterpartiet var del av regjeringen.

Ser man det i et noe lengre tidsperspektiv, har det vært en dramatisk økning i inntektsulikhet over hele verden siden 1980-tallet. I rapporten «Divided we stand – why inequality keeps rising» (OECD (2011)) står det at den viktigste driveren for økt ulikhet er forskjeller i lønn. Det er derfor relevant å vurdere lønnsutvikling og lønnsspredning dersom man ønsker å beholde et samfunn med små sosiale forskjeller. Norge har tradisjonelt skilt seg ut med små forskjeller i lønn sammenlignet med andre land i OECD. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i lønnsspredningen også i Norge, slik at avstanden mellom de laveste og de høyeste månedslønningene har blitt større.

I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger så stor som gjennomsnittslønnen til de 10 prosent lavest lønte jobbene, ifølge SSB. I 2022 var tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 79 200 kroner per måned. Det er gruppene med de laveste og de høyeste lønningene som har endret seg mest. De med lavest lønn (desil 1) har fått redusert sin andel av lønnssummen, mens de med høyest lønn har fått økt sin andel av den totale lønnssummen. Særlig har det vært en kraftig endring for de 10 prosentene som tjener aller mest, der både gjennomsnittslønn og andel av lønnssummen har økt raskere enn for alle de andre gruppene i samme periode. Innad i gruppen av de ti prosentene med høyest lønn er forskjellene også tydelige. Den ene prosenten med de aller best betalte jobbene i Norge tjente i snitt omtrent 200 000 kroner i måneden i 2022. Dette tilsvarer nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet til hele gruppen.

Selv om Norge fortsatt er blant landene med minst skjevhet i lønnsfordelingen, har forskjellen mellom høye og lave lønninger vært økende i Norge, mens den for flere av de andre landene i Europa var minkende i perioden fra 2005 til 2021, ifølge SSB.

Forslagsstillerne mener det er viktig å beholde et arbeidsliv med lav lønnsspredning, og at lønnstaket i staten på 2 mill. kroner derfor bør gjeninnføres.