Bakgrunn
Jernbane er den mest miljøvennlige måten å frakte både
folk og gods lange strekninger. Jernbanen er også sentral for beredskapen
i landet og ved behov for å transportere militært utstyr og personell
i en eventuell krigssituasjon.
Vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane er enormt.
Det kreves om lag 8 mrd. kroner årlig bare for å unngå at etterslepet
ikke øker. Omfanget av forsinkelser og innstillinger øker – til
tross for økte midler til sektoren. Mye av materiellet som kjører
på norske skinner, har for lengst passert levetiden, og nytt materiell
er forsinket. Klimaendringer gjør jernbanen mer sårbar for skred,
ras og utfordrende kjøreforhold, noe som kan gi langvarige stenginger
slik man har sett på Dovrebanen, som har vært ute av drift to ganger
på kort tid.
Alle disse utfordringene svekker togberedskapen
i Norge i en tid hvor beredskap må være høyt på agendaen. Forskrift
om nasjonal beredskap på jernbane legger krav på jernbanevirksomhetene
om å ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester ved ekstraordinære
hendelser, krise og krig. Slik situasjonen er i dag, særlig på materiellsiden,
er denne beredskapen ikke til stede.
Ifølge Norske tog, som eier togmateriellet i
Norge, er alt tilgjengelig materiell utlånt til operatørene og materiellberedskapen
er lik null. Gitt tilstanden på mye av det eksisterende materiellet
er sjansen stor for at noe av dette kollapser innen nytt materiell
er på plass. Situasjonen på Nordlandsbanen illustrerer dette.
Norske tog har inngått avtale med Stadler om
innkjøp av 17 nye fjerntog, og med Alstom om å kjøpe 36 nye lokaltog
og 19 nye regiontog. Nye fjerntog kommer fra 2028 og utover, lokaltog
fra 2026 og regiontog fra 2027. Både fjerntogene og lokaltogene
har blitt forsinket ut fra opprinnelig plan. Begge avtalene inneholder opsjoner
på kjøp av flere tog. Norske tog har uttalt i media at mer materiell
burde vært bestilt.
Det må på plass mer materiell, og forslagsstillerne mener
en helhetlig plan for materiellberedskapen er nødvendig. Her kan
en benytte opsjonene i eksisterende avtaler og planlegge for innleie-
og reservematerielløsninger.
Etter den fatale ulykken på Hemnes i oktober
2024 har alle nattog på Nordlandsbanen vært innstilt, og regulariteten
på Nordlandsbanen har vært på 37 pst. Dagtog har frem til nylig
bare kjørt til Mo i Rana, og det har vært buss for tog resten av
strekningen. Lokomotivene på Nordlandsbanen er over 40 år gamle
og svært utsatt for feil og driftsproblemer. Norske tog har foreløpig
ikke klart å leie inn reservelokomotiv til Nordlandsbanen. Nordlandsbanen
er ikke elektrifisert, og derfor kan ikke materiell fra elektriske
strekninger benyttes og man må bruke diesellokomotiv. Får man ikke
tak i lokomotiver, sier SJ at de ikke vil kunne kjøre nattog på
Nordlandsbanen før nye fjerntog er på plass i 2029–2030.
Nordlandsbanen er kritisk infrastruktur for
regionen. Den spiller en avgjørende rolle for arbeidsreiser, pasientreiser,
studenter, fritidsreiser, turisme og godsfrakt. Saltfjellet er ofte
stengt eller krever kolonnekjøring på grunn av uvær. Dette gjør
veiforbindelsen ustabil og utfordrende, spesielt om vinteren. Når
veiene er stengt, blir toget det eneste pålitelige transportalternativet. Dette
er avgjørende for beredskapen.
Flere og lengre krysningsspor vil gi bedre driftsstabilitet
og punktlighet på strekningen. Krysningsspor er også viktig for
å kunne øke kapasiteten på godstrafikk. Godstransporten på Nordlandsbanen
er doblet på tre år.
Dovrebanen er helt sentral for transporten mellom nord
og sør i landet. Klimaendringene kommer til å innebære flere og
større flommer i fremtiden, noe som vil medføre at Dovrebanen kommer
til å bli stengt oftere. Under ett år etter forrige langvarige stenging
er Dovrebanen stengt igjen etter en flom på nyåret 2025. Stengingen
varer minst til midten av april 2025. Det påvirker også Raumabanen
og godstrafikken der, som stopper opp på grunn av stengingen på
Dovrebanen. Rørosbanen er det beste alternativet når Dovrebanen
er stengt, men den er ikke elektrifisert, har liten kapasitet og
få krysningsspor, slik at det i dag er begrenset hvor mye av trafikken
fra Dovrebanen som kan flyttes dit.
I tillegg er togmateriellet på Rørosbanen eldgammelt,
og vinteren 2024 var det store problemer med driften, fryste dører
og toaletter. Til tross for at Stortinget høsten 2023 vedtok at
regjeringen skulle bestille nye fjerntog til Rørosbanen, planlegger
regjeringen ikke med nye tog på strekningen før tidligst i 2030,
og da er regjeringens løsning at dagens regiontog som går på Trønderbanen,
skal flyttes til Rørosbanen. Sjansen for at noe av materiellet på
Rørosbanen kollapser før den tid, er stor. Dette er ikke i tråd
med vedtaket i Stortinget fra 2023. Regjeringen må benytte opsjonen
i avtalene om fjerntog til å bestille fjerntog også til Rørosbanen.