Bakgrunn

Energibehovet i verden er økende, blant annet på grunn store satsinger på energiomstilling, hvor stadig flere områder og prosesser søkes elektrifisert. Dette byr på utfordringer for både husstander og næringsliv ved blant annet økende og ustabile energipriser. Behovet for stabile energikilder øker, og mens store deler av det politiske spekteret i Europa og Norge tilnærmet utelukkende ønsker satsing på uregulerbar, uforutsigbar, fornybar energi, mener Fremskrittspartiet det finnes andre bedre løsninger. Fremskrittspartiet har over lengre tid tatt til orde for kjernekraft som en av fremtidens løsninger, men motbøren fra spesielt Støre-regjeringen har vært stor.

Norges nærmeste naboland, Sverige og Finland, har i tiår benyttet kjernekraft som en av sine viktigste energikilder, og via kraftutvekslingen har Norge også nytt godt av energi fra kjernekraft.

Sveriges regjering planlegger nå en massiv utbygging av ny kjernekraft frem mot 2045. Dette inkluderer blant annet pilot- og demonstrasjonsprosjekter samt en forenklet tillatelsesprosess for nye reaktorer. De jobber også mot å forbedre forutsetningene for bygging av nye kraftverk. I dag har svenskene totalt seks kjernereaktorer i drift som sørger for rundt 30 prosent av landets samlede produksjon. I 2021 hadde Sverige en produksjon på 52,8 TWh fra kjernekraft.

Sverige tar sikte på å bygge ny kjernekraft med total effekt på minst 2 500 MW, som tilsvarer minst to storskala reaktorer, innen 2035. For å nå disse målene trekker den svenske regjeringen særlig frem behovet for bred involvering av berørte aktører, og behovet for sterke insitamenter for å investere i kjernekraft. Svenskene peker på viktigheten av økt internasjonalt samarbeid, og viser til at det er inngått en avtale mellom Sverige og Frankrike om samarbeid om kjernekraft der det skal utveksles erfaringer om finansieringsmodeller og tekniske forhold.

Finland har fem kjernekraftreaktorer i drift som til sammen bidrar med over 40 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi. Denne kapasiteten utgjør rundt 32,8 TWh. Finnene vurderer nå å utvide kapasiteten ved eksisterende kjernekraftverk og har planer om å bygge nye kraftverk for å møte fremtidig energibehov. Den finske regjeringen har lagt en plan for satsing på kjernekraft og har foreslått en investering på 10 mrd. euro, inkludert lånegarantier og inflasjonsjusteringer.

Både Sverige og Finland håndterer avfallet fra kjernekraftverkene ved lagring langt under bakken. De har blant annet også opprettet et fond med en årlig avgift for kjernekraftselskapene. Dette fondet skal finansiere både sluttforvaringsprogrammet og utgifter forbundet med en fremtidig dekommisjonering av kraftverk.

I 2024 stilte Fremskrittspartiet spørsmål via Nordisk Råd til den svenske og finske regjeringen om et nordisk kjernekraftsamarbeid. I svaret fra begge disse nabolandene fremgår det tydelig positivitet til et slikt samarbeid. Forslagsstillerne ser store muligheter for Norge og Norden ved et samarbeid som bygger videre på langvarig kraftsamarbeid og drar videre veksel på Sverige og Finlands erfaring og ekspertise på kjernekraft, sammen med norsk kompetanse og erfaring med prosessindustri og sikkerhetskultur, med mer.

I 2024 ble det igangsatt en satsing på SMR (Small Modular Reactors) i Europa kalt «European Industrial Alliance on SMRs». Fremskrittspartiet fremmet forslag om norsk deltakelse i dette programmet, men dette var et av ytterst få EU-initiativ regjeringen ikke ønsket å ta del i. Alt Støre-regjeringen har foretatt seg, peker i retning av at kjernekraft ikke er en ønsket kraftkilde.

Fordelene med kjernekraft er mange, og det er en kraftkilde verden har lang erfaring med. Kjernekraft gir væruavhengig og stabil energiproduksjon, og er en ren energiform. Ifølge EUs vitenskapspanel er moderne kjernekraft den tryggeste energikilden av alle, og med lavere livsløpsutslipp av CO₂ og partikler enn andre energikilder, sammen med det laveste areal- og materialforbruket. FN (UNECE) har vist at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk og menneskelig helse.

Kraftproduksjonen fra kjernekraft er svært stabil og forutsigbar. I USA ligger den reelle utnyttelsen for de nesten 100 kjernereaktorene på hele 92–95 prosent av full kapasitet. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med sol- og vindkraft (som i USA ligger på 20–25 prosent for sol og 30–35 prosent for vind), som har uforutsigbar produksjon og krever mer balansekraft enn den selv skal produsere. Kjernekraft er også svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare energikilder. En SMR-reaktor på 300 MW vil ta opp et areal som tilsvarer Ullevål stadion, og ifølge NTNU-forsker Jonas Nøland har kjernekraft en arealbruk som er 99,7 prosent mindre enn landbasert vindkraft. Til eksempel kan også Isar II-anlegget i Tyskland nevnes, som med sine 11,5 TWH produserte nesten like mye som alle de 6 100 danske vindturbinene over hele landet til sammen.