Bakgrunn

Europa har gjennom historien stadig opplevd blodige og brutale kriger. Etterkrigstiden ble for sin del preget av kald krig, et delt Europa og frykt for krig mellom øst og vest. Målt mot dette, ble tiden etter Berlinmurens fall i 1989 preget av optimisme, fremtidstro og økt samkvem og handel mellom land.

Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåking for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte fra resten av Europa og Nord-Amerika.

Det spørs imidlertid om Norge som nasjon har evnet å ta alvoret inn over seg. For mye av regjeringens håndtering har vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons og behandlingstid. Dette kolliderer direkte med behovet for handlekraft i møtet med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte vi ikke har sett på generasjoner.

Et eksempel, er hvordan samfunnsviktige virksomheter må avvente tradisjonell og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og byggesaker uten mulighet for å skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger.

Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, ble behandlet av Stortinget i Innst. 426 S (2023–2024) og vedtatt 11. juni 2024. Stortinget legger i langtidsplanen opp til en styrking av Forsvaret med 600 mrd. kroner frem til 2036.

Kongsberg har både historisk og i nyere tid vært en ledende by for norsk forsvarsindustri, og også de siste årene har det skjedd en stor oppbygging av ny forsvarsrelatert industri i kommunen. Behovet for ytterligere styrking av Kongsberg som vertskommune er imidlertid åpenbar.

Kongsberg kommune har gjennom lengre tid arbeidet for å få bygget et nytt og moderne renseanlegg i Sellikdalen. Dette anlegget vil imidlertid først kunne stå ferdig 1. mars 2029.

Miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus hadde på bakgrunn av dette innsigelser mot kommunens detaljreguleringsplan R540 for Moane vest. Denne innsigelsen vil – i tillegg til en rekke boliger – også ramme Kongsberg Gruppens mulighet til å bygge et nytt kontorbygg. Kontorbygget er et behov knyttet til den investeringen og veksten som er forventet i de kommende årene. Miljødirektoratet har støttet innsigelsen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte 28. juni 2024 saken over til Kommunal- og distriktsdepartementet med anbefaling om ikke å lytte til innvendingen fra Statsforvalterens egen avdeling.

Likevel gikk det over et halvt år før Kommunal- og distriktsdepartementets representanter var på befaring i januar 2025. Pr. mars 2025 er det fortsatt ikke klart når en beslutning vil bli fattet av kommunal- og distriktsministeren – eller hva beslutningen vil være.

Regjeringen Solberg foreslo i Prop. 43 L (2015–2016) en beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven som kunne gi regjeringen fullmakt til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Slik beslutning kunne bare gis etter anmodning fra statlig eller kommunal myndighet.

En tidkrevende og usikker behandling i tråd med tradisjonell saksbehandling hos statsforvalter og regjering er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå befinner seg i. Det er nødvendig med handlekraft fra statsråd og departement. Dette forslag har direkte sammenheng med den ovennevnte plansaken fra Kongsberg, men berører en problemstilling som kan oppstå i flere andre sammenhenger.

Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om at det nå innføres en midlertidig lovhjemmel for å sikre regjeringen muligheten til å behandle denne typen samfunnskritiske saker raskere og uten sendrektighet knyttet til innsigelser under saksbehandlingen. Forslaget er i tråd med lovforslaget i Prop. 43 L (2015–2016).