Bakgrunn
I dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon
er det avgjørende at Norge greier å holde tempoet oppe i å gjennomføre
vedtakene fra behandlingen av Langtidsplan for forsvarssektoren
2025–2036 (jf. Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 426 S (2023–2024)),
og at Norge investerer mer i egen sikkerhet og forsvar.
Norge har blant annet et stort behov for å utvide produksjonen
av forsvarsmateriell. Russlands ulovlige krig mot Ukraina har medført
stor etterspørsel etter forsvarsmateriell. Norge skal ruste opp
Forsvaret, og behovet for ammunisjon, missiler og annet materiell
er økende. I tillegg til Norges behov skal NATO-landene også styrke
sine forsvar og har store materiellbehov.
Den største påvirkningsfaktoren for den kraftige
etterspørselen etter forsvarsmateriell er behovene som oppstår som
følge av krigen i Ukraina. Ukraina har akutte og langsiktige behov
for forsvarsmateriell, som må dekkes parallelt med andre nasjoners
etterspørsel.
Forsvaret skal også ruste opp mange av sine
anlegg og bygge ut ny infrastruktur for å kunne levere på det som
er vedtatt i Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. I mange
av disse prosjektene vil Forsvaret møte på krav om behandling etter
plan- og bygningsloven, noe som er tidkrevende og rigid, og der
innsigelser fra mange ulike hold forsinker fremdriften. Dette har
ikke Norge tid til i den sikkerhetspolitiske situasjonen man lever i
som naboland til Russland.
Et eksempel på dette er at Forsvaret ønsker
å få på plass et svært viktig øvingsfelt for Forsvaret i Porsangmoen/Halkavarre
skyte- og øvingsfelt. På dette skal tre våpengrener samøve. Forsvarsbygg
vil etablere et nytt skytetårn for å lede ildgivning i skytefeltet
i forbindelse med øvelser. Her har statsforvalter i samarbeid med reindriftsnæringen
i en helt annen kommune stoppet dette. Forslagsstillerne mener man
ikke kan ha det slik at reindriften og statsforvalteren kan stoppe
dette prosjektet på denne måten.
For at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide
produksjonskapasiteten, vil det ofte være behov for oppføring av
nye og utvidelse av eksisterende fasiliteter. Reguleringer av eiendom,
bygg og anlegg (EBA) er i dag en stor utfordring tidsmessig. Forslagsstillerne
mener derfor det er nødvendig å tilpasse regelverk og reguleringer, slik
at objekter som angår rikets sikkerhet eller inngår i Forsvarets
behov, beredskapsformål og produksjon av forsvarsmateriell, ikke
må følge de samme byråkratiske begrensninger og krav og langdryge
prosesser som annen virksomhet. Forslagsstillerne mener det ikke
er forsvarlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon å la byråkratiet
fortsette å male sakte i de ordinære sporene. Det er nødvendig å
ta i bruk statlig arealplan for å få fortgang i prosessene og sikre
en raskere saksbehandling for Forsvaret og forsvarsindustrien. Det
er også helt nødvendig å korte ned alle prosesser knyttet til høringer
og sikre at hensynet til rikets sikkerhet og tiltak for å trygge
landet settes foran alle andre hensyn. Derfor mener forslagsstillerne
at det bør vedtas en midlertidig forskrift som sikrer unntak fra
plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen. Forslagsstillerne
mener dette er viktig for å sikre hurtig behandling av plansaker
som omhandler produksjon av ammunisjon, forsvarsmateriell og andre
etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges
forsvarsevne.