Bakgrunn
Intensjonene med 6-årsreformen har ikke blitt innfridd.
I stedet har 6-åringene blitt de nye 7-åringene i norsk skole. Når
kompetansemål som skal være oppnådd etter 2. trinn, har forplantet
seg til forventninger for måloppnåelse på 1. trinn, er det nødvendig
å gjennomføre strukturelle grep for å stoppe en uheldig utvikling.
Evalueringen av 6-årsreformens sluttrapport,
«Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen»
(Bjørnestad, E. m.fl., OsloMet Skriftserie 2024 nr. 4), konkluderer
tydelig med at intensjonen med reformen ikke har blitt innfridd.
Klasserommet preges av varierte arbeidsformer og elevaktiv læring, men
seksåringene leker mindre på skolen enn de gjorde i 2001. Evalueringen
viser også at bokstavinnlæringen starter tidlig og prioriteres høyt.
Det trekkes også frem at fire av fem av lærere (78 prosent) bruker
mye tid på bokstavinnlæring de tre første månedene i førsteklasse. Det
store trykket på bokstavinnlæringen fører til bekymring blant lærere
for de mer umodne elevene, og er stikk i strid med intensjonen bak
reformen.
Videre kommer det frem i evalueringen at det
også er lite høytlesning i førsteklasse, noe som skaper bekymring
for elevenes utvikling av lesemotivasjon og fremtidige leseresultater.
Forslagsstillerne mener dette er alvorlige funn, sett i lys av den
pågående lesekrisen blant barn og unge i befolkningen.
Resultatene fra evalueringen av 6-årsreformen
viser tydelig at hva man tester og kartlegger, har direkte innvirkning
på hva som utspiller seg i skolehverdagen. Forslagsstillerne mener
derfor det er på tide å gjennomføre grep som sørger for at man får
tilbake leken i førsteklasse og styrker leselysten hos våre barn.