Bakgrunn
Det siste tiåret har noen få store teknologiselskaper, spesielt
fra Kina og USA, fått enorm økonomisk og politisk makt over verdenssamfunnet.
Senest har dette blitt tydelig ved fremveksten av et tek-oligarki
i USA, etter innsettelsen av Donald Trump som president. Denne fremveksten
har også gjort at lignende tendenser finner sted i Kina, hvor president
Xi Jinping nylig har møtt med de kinesiske teknologigigantene og
løftet deres viktighet og makt i samfunnet.
At noen få mennesker kontrollerer de digitale
plattformene, og gis mer makt og friere tøyler av Donald Trump og
Xi Jinping, undergraver helt grunnleggende demokratiske prinsipper
som ytringsfrihet og at enhver borger har lik mulighet til å være
med og bestemme over politikken og samfunnet.
Når noen få kontrollerer teknologiselskapene
og deres verdier, kontrollerer de også utviklingen av digitale verktøy
befolkningen bruker hver dag. Det er på disse plattformene man får
tilgang på informasjon og nyheter, holder kontakt med sine kjære,
eller finner nye kjære, samt deltar i samtaler om samfunnsutviklingen.
Folk lever ikke separate liv fra de digitale verktøyene i dag, de er
en integrert del av hverdagen. Forretningsmodellene til disse plattformene
bygger på kontrollen over den digitale økonomiens viktigste ressurs;
data. Selskapene henter inn data om og fra barn, voksne og pensjonister og
selger dem til tredjeparter for å fôre befolkningen med skadelig
innhold. Det er ikke lov i dag å bruke persondataene til barn til
målrettet markedsføring, men det håndheves ikke tilstrekkelig. Samtidig
er det heller ingen grunn til at voksne skal utsettes for denne
typen overvåkning og målrettet markedsføring, da de også utsettes
for skadelig innhold av denne forretningsmodellen. Et flertall på
Stortinget har allerede stilt seg bak at regjeringen må se på mulighetene
for å innføre et forbud mot reklame som baserer seg på «masseinnsamling av
personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på
digitale plattformer» (jf. Dokument 8:167 S (2021–2022) og Innst.
100 S (2022–2023)).
Sjefene i teknologiselskapene har vist at de
besitter ytterliggående holdninger til hvordan et samfunn skal forvaltes
og utvikles – også her hjemme i Norge. Metas sjef, Mark Zuckerberg,
endret raskt sine plattformers prosesser for faktasjekking slik
at konspirasjonsteorier nå slippes fri uten å imøtegås, etter modell
av Donald Trump sin forståelse av ytringsfrihet. Elon Musk har vist at
han i sin nye rolle i den amerikanske administrasjonen er villig
til å utfordre konstitusjonelle spilleregler for egen vinning. Det
undergraver tryggheten til borgere som faller utenfor hans vernede
«gruppe» og deres personvern. Konsentrasjonen av makt og verdier
på et fåtall teknologigiganter truer dermed demokratiet, økonomien,
ytringsfriheten og personvernet langt utenfor amerikanske og kinesiske
landegrenser.
Syv teknologiselskaper står alene for 14,4 prosent
av verdens aksjeverdier, mye på grunnlag av løftene teknologigigantene
gir om mulighetene med kunstig intelligens. Når aksjemarkedet er
så skjevfordelt, er også risikoen som følger, enorm. Det ble tydelig
da lanseringen av kinesiske DeepSeek, som et alternativ til amerikanske
ChatGPT, gjorde at verdens børser midlertidig raste, og mange fryktet
en ny dotcom-krise. Oljefondet er storinvestor i teknologigiganter
som Apple, Alphabet, Nvidia og Microsoft, og er dermed utsatt for
slike store svingninger i aksjemarkedet. At teknologigigantene ikke
skattlegges rettferdig i landene de opererer i, som Norge, bidrar
til at de sitter igjen med store verdier som de kan bruke på formål
som tjener deres egne interesser, eller å blåse opp aksjeverdier.
Det er et kappløp mellom USA og Kina om å først utvikle
den dominerende kunstige intelligensen. KI-kappløpet bidrar til
utstrakt innsamling av data, overvåkning av innbyggere i alle land
og i stor grad uregulert utprøving av kunstig intelligens. Innsamlingen
og dereguleringen intensiveres stadig for å slå den andre. Intensiveringen
av det digitale kappløpet er en demokratisk og sikkerhetsmessig
trussel for andre land. Både PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) trekker i sine åpne trusselvurderinger fram cybertrusselen
som en vesentlig del av trusselbildet mot Norge. NSM har ved flere
anledninger pekt på avhengigheten av utenlandske IKT-leverandører
som en trussel for Norge.
Etter valget i USA har Elon Musk og Donald Trump gjort
flere grep som nå betydelig utfordrer den europeiske GDPR-lovgivningen
i møte med de amerikanske teknologiselskapene. I Danmark er flere
kommuner som bruker Microsoft, nå bekymret for hvilke alternativer
de har mht. arbeidsverktøy etter at Trump-administrasjonen gjør
om på avtalen mellom EU og USA som sier at alle europeiske data
skal beskyttes under GDPR. Det er derfor et behov for å snarest
bygge opp en egen nasjonal skytjeneste og digitale arbeidsverktøy
for offentlig sektor. Det digitale arbeidsverktøyet må kunne nyttiggjøres
også av andre aktører.
Innblanding av utenlandske aktører i nasjonale valg
har eskalert gjennom digitale tjenester. Innblandingen baserer seg
i stor grad på dataene som aktørene får tilgang til via de digitale
tjenestene, enten de henter dem inn selv eller kjøper dem av de
store plattformene. Verden er usikker, det er derfor viktig å gjøre
langt mer for å gjøre Norge til et sikkert og trygt land. Hvordan
de digitale selskapene fra Kina og USA opererer og forvalter data
om det norske samfunnet, utgjør en trussel for Norge. Det må likevel
være et mål at Norge skal være en del av den digitale verden. Skal
det være teknologiutvikling som ivaretar fred, demokrati, velferd,
utdanning, miljøet, byene og bygdene, må dataene forvaltes i fellesskapets
favør, og makten til de store teknologiselskapene må begrenses.
Det må gjøres ved å regulere data som en ressurs, slik som olje
og fisk.