Bakgrunn

SFO/AKS er en lovfestet del av tilbudet i grunnskolen. Fra høsten 2025 er deltakelse i SFO gratis for barn opp til 4. klasse. Dette er store framskritt for selve ordningen, som lenge har ekskludert familiene med svakest økonomi. Samtidig har det vært krevende å håndtere for SFO-tilbudene mange steder, som har opplevd økt etterspørsel og endring i sammensetningen av barn som bruker tilbudet, uten at finansiering og bemanning har holdt tritt.

Rammeplanen for SFO slår fast følgende:

«Barndommen har sin egenverdi, og SFO skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og tilsyn, samtidig som det gis rik mulighet for meningsfull fritid og lek. SFO skal bidra til trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter, og gi rom for rekreasjon og hvile. Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.»

Gode formål til tross er dette svært langt ifra realiteten i mange SFO-er rundt om i landet. SFO-ansatte opplever arbeidssituasjoner der en ansatt er alene med 25 barn. De kan stå alene i situasjoner med vold og utagering, uten å ha noen å spille på. De kan stå i situasjoner der konflikter og mobbing mellom barn eskalerer over tid, uten å være inkludert i skolens arbeid for å stoppe og snu utviklingen. Ansatte er ofte ikke inkludert eller prioritert i skolenes kompetanseplaner, og inkluderes ikke på like fot med ansatte som jobber med barna i skoletiden.

Denne virkeligheten er på kollisjonskurs med målene i rammeplanen. Det er et åpenbart faktum at å ivareta SFOs formål og rammeplan i det daglige krever ressurser og kompetanse det i dag er mangel på.

Det problemene i dag samtidig peker mot, er at det er et stort uutnyttet potensial i SFO, en fellesarena der nå nesten alle grunnskolebarn i 1.–4. klasse deltar. SFO kan være en viktig bidragsyter i å styrke det sosiale fellesskapet og læringsfellesskapet ved skolen, gjennom den viktige frileken og gjennom praktiske oppgaver som kan gi mange elever viktig mestringsfølelse. SFO kan fange opp og følge opp barn som faller utenfor, med en ramme som har lavere terskel for deltakelse og lavere prestasjonspress. Men for at det skal skje, må det være nok øyne som følger med, og et tydelig samarbeid med skolen som forplikter begge parter.

Utfordringene med inkludering og tilrettelegging settes på spissen når det handler om barn som har vedtak om særskilt tilrettelegging i skolen. Barn som har dette, har det fordi det er tungtveiende medisinske, pedagogiske eller sosiale grunner til vedtaket. Likevel gjelder ikke denne rettigheten i SFO. Det er ikke slik at behovene til barn med vedtak om særskilt tilrettelegging forsvinner selv om de forflytter seg fra klasserommet og inn på SFO. Resultatet er dermed ofte at barn med behov for slik tilrettelegging enten er ekskludert fra tilbudet, at SFO-ene selv må ty til ekskluderende praksiser for å ivareta barna med spesielle behov, eller at særskilt tilrettelegging går på bekostning av tilbudet til de andre barna.