Bakgrunn

Den 11. mai 2023 oppnevnte regjeringen Rushåndhevingsutvalget for å utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Dette skjedde i lys av rusreformen som ble fremmet av Solberg-regjeringen i Prop. 92 L (2020–2021), der det ble foreslått en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk. Til tross for at forslaget ikke fikk flertall i Stortinget, har Høyesterett og Riksadvokaten i etterkant lagt føringer for straffutmålingsfrafall for rusavhengige ved mindre narkotikalovbrudd. Dette har ført til stor uklarhet om politiets praksis og reist spørsmål om forholdsmessigheten av politiets tvangsmiddelbruk.

Rushåndhevingsutvalget fikk derfor i oppdrag å avklare en rekke sentrale problemstillinger, herunder den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengighet, beviskrav for fastsettelse av avhengighet, terskelverdier for mindre narkotikaovertredelser og hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler politiet kan benytte. Målet var å sikre forutsigbarhet og klare rammer for både rettshåndhevelse og rettssikkerhet. Litt over et år senere, i juni 2024, leverte utvalget sin omfattende NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser.

Forslagsstillerne har i flere år vært tydelige på at det haster å gi politiet nødvendige virkemidler for å avdekke og forebygge rusbruk. Men til tross for det omfattende arbeidet til Rushåndhevingsutvalget har regjeringen fremdeles valgt å utsette å innføre noe som helst fra deres rapport. Da Støre-regjeringen la frem sin egen reform på rusfeltet, var Rushåndhevingsutvalgets forslag totalt utelatt. Daværende justisminister Emilie Mehl uttalte at forslagene vil komme i en egen proposisjon rundt påsken 2025.

Regjeringen fikk en gjennomarbeidet løsning servert på sølvfat, men valgte likevel å vente. Konsekvensene av denne nølingen rammer de unge for hver uke som går. Narkotikabruken blir stadig mer normalisert, og mange opplever det fortsatt som om narkotika de facto er avkriminalisert, nesten en hel regjeringsperiode senere.

Spesielt har bruken av kokain blant unge i Norge økt de siste årene, noe som gir grunn til bekymring. Ifølge Blå Kors opplever én av fire unge mellom 16 og 19 år at kokain er like vanlig på fest som alkohol.¹ Utviklingen bekreftes også av statistikk fra både Kripos² og folkehelsemyndighetene³, som peker på økt tilgjengelighet av stoffet samt en drastisk økning i bruk blant unge. NOVAs Ung i Oslo-rapport for 2023⁴ viser at åtte pst. av elever på videregående skole i Oslo har brukt kokain det siste året – nesten tre ganger så mange som i 2018. Blant gutter på Vg3 er tallet hele 17 pst. Forslagsstillerne er tydelige på at noe må gjøres for å få bukt med denne trenden.

Et viktig spørsmål i den pågående rusdebatten har vært politiets adgang til å bruke kroppslige undersøkelser for å påvise rusmiddelbruk. Riksadvokaten har tidligere uttalt at slike inngrep stort sett er uforholdsmessige, men Rushåndhevingsutvalget mener dette er for kategorisk. De argumenterer for at slike undersøkelser i noen tilfeller er nødvendige for effektiv håndheving av narkotikalovgivningen, særlig for unge brukere der tidlig intervensjon kan hindre videre rusbruk. Som et mindre inngripende alternativ foreslår utvalget å gi politiet hjemmel til å ta spyttprøver ved mistanke om bruk av narkotika.

Et av de mest sentrale grepene utvalget foreslår, er å innføre en ny § 232 a i straffeloven, som vil regulere mindre narkotikaovertredelser. Bestemmelsen vil gjelde for alle. Den omfatter bruk av narkotika samt erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk, der mengdebegrensningene fastsettes gjennom terskelverdier i forskrift. Utvalget legger vekt på at straffereaksjonene bør reflektere gjerningspersonens alder og eventuelle rusmiddelavhengighet, og at reaksjonen for rusmiddelavhengige normalt skal være påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall.

Forslagsstillerne mener at regjeringen må handle raskt og implementere Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger for å styrke både forebygging og håndheving av narkotikalovgivningen. Politiets muligheter til å gripe inn tidlig er avgjørende for å motvirke den økende normaliseringen av narkotikabruk blant unge. Samtidig må rettssikkerheten ivaretas gjennom tydelige rammer for tvangsmiddelbruk. Det haster med en oppdatert og helhetlig politikk på rusfeltet, og Stortinget bør derfor snarest sikre at de nødvendige lovendringene kommer på plass.