Representantforslag om å stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya

Dette dokument

  • Representantforslag 62 S (2024–2025)
  • Fra: Sylvi Listhaug, Bengt Rune Strifeldt, Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Himanshu Gulati, Silje Hjemdal og Marius Arion Nilsen
  • Sidetall: 2

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det svært viktig å sikre bosetting i Nord-Norge og spesielt Finnmark, som grenser mot Russland i øst. Tilgang på nok og rimelig kraft er en forutsetning for utvikling av næringsliv, arbeidsplasser og samfunnet og for å sikre bosetting i Nord-Norge.

I Nord-Norge opplever nå næringslivsaktører med både små og store prosjekter over hele landsdelen å få avslag på søknader om krafttildeling fordi elektrifiseringen av Melkøya vil kreve store mengder kraft.

Myndighetenes oppgave er å legge til rette for en helhetlig energi- og klimapolitikk som gir arbeidsplasser og velferd. I Finnmark vil regjeringens politikk stanse utvikling av nye arbeidsplasser på grunn av elektrifiseringsprosjektet på Melkøya i Hammerfest.

Høye utslippskrav til petroleumssektoren og særnorske CO2-avgifter er bakgrunnen for ønsket om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya. Hovedproblemet er at dette elektrifiseringsprosjektet vil bruke mer enn 50 pst. av all kraften som produseres i de to nordligste fylkene, og det vil forhindre annen næringsutvikling i regionen i lang tid. Forslagsstillerne har over lang tid vært skeptiske til elektrifiseringsprosjektet og har derfor fremmet flere forslag med formål om å stoppe elektrifiseringen med kraft fra land.

8. august 2023 lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, «Kraft- og industriløft for Finnmark». Regjeringen viste til manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon, og planene har som mål å forbedre kraftsituasjonen.

Finnmark er avhengig av å få tilført energi fra sør i vinterhalvåret, gjennom den nye 420 kV kraftledningen fra Balsfjord, og fra Finland. I Øst-Finnmark er det i dagens nett ikke ledig kapasitet til at nye kraftverk kan koble seg til. Forslagsstillerne støtter derfor at det bygges ut nye 420 kV kraftledninger i Finnmark. Problemet med en elektrifisering av Melkøya er at den nye nettkapasiteten blir benyttet til å forsyne dette prosjektet, ikke til å utvikle nye bedrifter. Forslagsstillerne har liten tro på at regjeringens «kraftløft» for Finnmark med storstilt vindkraftutbygging vil realiseres, da den folkelige motstanden virker å være betydelig mot å bygge ut slike prosjekter i Finnmark.

Regjeringens godkjenning

Olje- og energidepartementet mottok i desember 2022 en plan for økt gassproduksjon og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. Elektrifiseringen av anlegget vil medføre et behov for 350 MW og store investeringer i ny kraftlinje både frem til Hammerfest og ut til anlegget på Melkøya. Det vil i liten grad være tilgjengelig kraft til noen annen industri om Melkøya får tilgang på denne kraften. Elektrifiseringen krever så mye kraft at den hindrer annen industrietablering, som i større grad kunne tilbudt ny verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Den 8. august 2023 offentliggjorde regjeringen at den ville godkjenne de endrede utbyggingsplanene (endret PUD/PAD) for Snøhvit Future-prosjektet, godkjenne elektrifisering av Hammerfest LNG og gi konsesjon til ny 420 kV ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Den 9. oktober godkjente så Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statnett sine detaljplaner for kraftledningen.

Regjeringen kunngjorde samtidig at den har som mål at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG på 350 MW.

Som følge av elektrifiseringen av Melkøya, planlegger regjeringen en storstilt utbygging av fornybar kraft i Nord-Norge, deriblant store mengder vindkraft. Med den folkelige motstanden man ser mot vindkraft, kan realisering av disse vindkraftverkene la vente på seg, og Troms og Finnmark risikerer å ikke ha kraft å tilby eksisterende og nytt næringsliv i lang tid.

Forslagsstillerne er generelt motstandere av elektrifisering av sokkelen med kraft fra land som klimatiltak. Petroleumsskatteregimet gjør dette til lønnsomme investeringer for petroleumsbransjen, noe som gjør at konkurransen om kraften ikke skjer på like vilkår. Med dagens kraftsituasjon på land bør det ikke lenger gis muligheter for petroleumsnæringen til å elektrifisere aktivitet på norsk sokkel med kraft fra land som klimatiltak.

I forbindelse med behandlingen av «oljeskattepakken» i 2020 krevde flere partier skjerpede utslippskrav til petroleumsnæringen. Det medførte en oppjustering av klimamålet til 50 pst. utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 2005. Forslagsstillerne mener situasjonen med økt etterspørsel etter kraft på land og ødeleggende høye priser medfører at dette målet bør senkes, slik at man ikke gjennomfører prosjekter som går ut over kraftforsyningen og kraftpriser for innbyggere og industri.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  • 1. Stortinget ber regjeringen snarest stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya.

  • 2. Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å planlegge for utvidelse av gasskraftverket på Melkøya, for å fremskaffe nok kraft til Snøhvit Future-prosjektet.

  • 3. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.

  • 4. Stortinget ber regjeringen redusere kravene for utslippskutt fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

4. februar 2025

Sylvi Listhaug

Bengt Rune Strifeldt

Frank Edvard Sve

Per-Willy Amundsen

Erlend Wiborg

Hans Andreas Limi

Dagfinn Henrik Olsen

Himanshu Gulati

Silje Hjemdal

Marius Arion Nilsen