Bakgrunn
NRK hadde i mange år monopol på kringkasting
av TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert
monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet,
og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som
følge av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen
om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale
radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler,
har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt
stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i
realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen
i radio- og fjernsynstilbud har gitt forbrukerne en stor frihet
til å velge. Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer
til mangfold og kvalitet. De andre aktørene har for eksempel produsert kvalitetsserier
som Lilyhammer, Beforeigners og Hjem til jul.
De senere år har også vist at en stadig større
andel seere/lyttere/lesere forbruker NRKs tilbud gjennom ulike mediekanaler.
Det er derfor ikke lenger hensiktsmessig å snakke om TV og radio
på samme måte som inntil for få år siden. NRKs innhold formidles
på mange måter, og ofte på de samme plattformer som ulike ideelle,
kommersielle og private enkeltaktører bruker for å formidle sitt
innhold. Smalt innhold innen naturvitenskap, historie eller kultur
er tilgjengelig for spesielt interesserte på en flora av strømmeplattformer,
eller på YouTube. Den som er interessert, velger selv hva som er
spennende å se på.
Konkurransen innen mediebransjen hemmes likevel
av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet.
Dette skyldes særlig de investeringer fellesskapet har gjort i denne
virksomheten, og den finansieringsordning man har for NRKs virksomhet.
Med en inntektsside som i det store og hele er skjermet fra svingninger,
og en særstilling i forholdet til de politiske miljøer (kultur-
og likestillingsministeren er NRKs generalforsamling), har NRK flere
store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.
Uten disse konkurransefortrinnene til NRK vil NRKs konkurrenter
trolig bli i stand til å betjene også de smale seergrupper i større
grad.
Forslagsstillerne mener at en fri og uavhengig
presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten.
For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil forslagsstillerne
arbeide for størst mulig etableringsfrihet i medienæringen.
Det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 at
NRK skal motta hele 7,5 mrd. kroner. Denne posisjonen kan brukes
til å finansiere satsinger som kommersielle aktører ikke kan bære,
noe som er sterkt konkurransevridende. NRK bruker i dag sin posisjon
i direkte konkurranse med en rekke andre aktører, og presser i en
del segmenter andre aktører ut.
Systemet med statstilskudd som finansieringsgrunnlag
gir NRK et klart konkurransefortrinn. Samtidig oppleves dette sterkt
urimelig av mange skattebetalere som ikke benytter seg av NRKs produkter.
I et moderne samfunn kan det vanskelig sees
å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten.
Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern, slik som
NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i
flere aksjeselskap og selger virksomheten til private interessenter.
En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert av en
sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked dominert av én
sterk privat aktør.
Noen mindre deler av NRKs virksomhet oppfyller ulike
samfunnsnyttige funksjoner. Det vil være fullt mulig å legge slike
mindre oppdrag ut på konkurranseutsatte kontrakter. For eksempel
kan man se for seg at uavhengig nyhetsformidling, innhold rettet
mot barn, eller ulike smale grupper kan legges ut i slike mindre
tidsavgrensede kontrakter.
Det bør være opp til storting og regjering å
avgjøre hvilke slike samfunnsnyttige oppdrag som bør finansieres
av det offentlige, og hvorvidt de må være fullfinansiert offentlig.
Slike konkurranseutsatte kontrakter kan for eksempel finansieres
over en egen post på statsbudsjettet. For det første vil en åpen
debatt kunne avgrense hva som faktisk bør belastes offentlige budsjett.
Mange av de åpenbare underholdningstilbud vil med fordel overlates
til leverandører som ikke lever av offentlige penger. Det vil også
være leverandører som kan tilby både like godt innhold, like gode
seertall og lavere pris enn dagens mastodont. NRK har i dag fireårige
«styringssignal» fra statsbudsjettene, noe som på ingen måte stimulerer
til god budsjettstyring.