Bakgrunn

Elbiler utgjør nå omtrent 25 pst. av den norske personbilparken, og salget av elbiler beveger seg mot 90 pst. markedsandel i nybilsalget. Det er allikevel slik at med dagens markedsandel for elbil vil hoveddelen av personbilene i trafikken i mange år fremover fortsatt bruke bensin og diesel. Et flertall på Stortinget har satt et mål om at det bare skal selges kjøretøy med alternativ energi fra 2025. Forslagsstillerne mener at det umulig kan utgjøre et problem at det i nybilmarkedet fortsatt tilbys biler som bruker bensin, diesel eller hybridteknologi for dem som ønsker dette. Elbilen er et godt alternativ for mange med korte reiseavstander. For mange med lengre reiseavstander er imidlertid dagens elbiler et upraktisk alternativ dersom hverdagen skal henge sammen. Spesielt gjelder det dårlige vinteregenskaper med sterkt redusert rekkevidde. I praksis er det fortsatt et betydelig steg tilbake, sammenliknet med tradisjonelle biler, med både lang ladetid og kort rekkevidde.

Forslagsstillerne er videre opptatt av teknologikonkurranse og mener at politisk ensretting med etablering av et elbilmonopol i det norske markedet ikke er veien å gå. Forskjellige teknologier må få konkurrere om å levere det beste produktet til forbruker.

Det må derfor legges til rette for nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2025. For mange husholdninger og bedrifter vil dette fortsatt være det mest praktiske transportalternativet. Forslagsstillerne mener det samme gjelder for offentlige tjenester, og her er det også viktige beredskapshensyn å ta.

Det er innført krav om nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser, herunder for personbiler, lette varebiler og bybusser. Dette er gjort selv om slike kjøretøy på noen områder er mindre brukervennlige sammenliknet med bensin- og dieselkjøretøy. Spesielt dårlige vinteregenskaper for slike kjøretøy kan svekke samfunnets beredskap. Vinteren 2024 opplevde eksempelvis hjemmetjenesten i flere kommuner å måtte bruke tid på å lade bil fremfor å hjelpe syke og hjelpetrengende brukere. Det er uholdbart at sentrale myndigheter skal regulere samfunnet inn i en slik situasjon.

Fylkeskommunene innfører nå på eget initiativ teknologimonopol for drosjevirksomhet. I eksempelvis Vestland (Hordaland) og Oslo er det nå gitt bestemmelser om at alle drosjer i praksis skal være elbiler. Forslagsstillerne mener at med erfaringene fra kollektivtrafikken vinteren 2024 er dette beredskapsmessig uholdbart. Både enkeltmennesker og bedrifter kan bli satt i vanskelige situasjoner grunnet symbolpolitiske vedtak. I en situasjon der de fleste partier kan enes om å styrke samfunnets beredskap, bidrar slike symbolvedtak til det motsatte. Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta grep og sørge for å unngå slik forbudsregulering. Bestemmelser om teknologimonopol svekker samfunnets beredskap. Det må tillates et mangfold av kjøretøyteknologier også for offentlige tjenester og kollektivtrafikk samt at man sørger for at det er kjøretøy tilgjengelig som kan fungere tilfredsstillende gjennom en hel vintersesong. Beredskapshensyn tilsier at det også i tiden fremover må tillates et mangfold av kjøretøyteknologier for både husholdninger, bedrifter og offentlige tjenester.