Det trengs et utleieregister

Et første steg på veien er å få bedre oversikt over boligmassen. Det bør opprettes et utleieregister der alle boliger som ikke bebos av eier, registreres, også de som eies av selskaper og næringsdrivende. Et slikt register bør ha informasjon om eier og leieforhold, kontraktlengde og leiepris. Dette vil gi nyttig statistikk som også kan gjøre det vanskeligere for utleiere med urimelige husleieøkninger og ulovlige oppsigelser. Et slik utleieregister kan for eksempel også ha funksjoner for enkel standardisert rapportering av større feil og mangler som for eksempel mugg, utilstrekkelige oppvarmingsmuligheter, energiklasse eller andre forhold som gjør boligen dårlig. Forslagsstillerne mener det er et viktig tiltak å skaffe oversikt over omfanget av både ledige boliger og sekundærboliger som benyttes som fritidseiendommer, og som derfor står tomme store deler av året. Et slikt register ville gi kommunene god oversikt over potensielle utleieboliger.

Hotelldrift i boliger som kunne vært hjem

De siste årene har man sett en massiv vekst i dags- og korttidsleie av privatboliger. Denne utviklingen har bidratt til å presse prisene til værs. Korttidsutleie er fleksibelt, enkelt å administrere via apper og lønnsomt for mange som eier flere boliger.

Hotellifisering av privatboliger har også blitt et internasjonalt problem. Paris har nylig strammet inn korttidsutleie av boliger fra 120 til 90 dager og krever nå en erklæring fra boligeiere om at boligen benyttes som primærbolig. De som bryter reglene, kan risikere store bøter. Boten for ulovlig bruksendring er satt til 100 000 euro, som tilsvarer 1,2 mill. kroner etter dagens kronekurs. Uteleieplattformer som tillater å formidle utleie av boliger fra utleiere som bryter reglene, kan også bøtelegges.

Korttidsleie brer om seg særlig i attraktive bysentrum og reiselivsområder. Leieboerforeningen rapporterer at de blir kontaktet av medlemmer i Bergen som forteller at hele leiegården de bor i, skal tømmes for å gi rom til korttidsutleie. Det er ingenting som hindrer investorer både i Norge og fra andre land fra å kjøpe opp eiendommer i boligstrøk og i kommuner med attraktive reiselivsdestinasjoner, som for eksempel i Lofoten, for å drive med korttidsutleie. Et stort omfang av korttidsutleie vil i tillegg til at arbeidsfolk får færre muligheter til å bo sentralt på stedet der de jobber, påvirke nabolag og bomiljø negativt. Derfor bør denne aktiviteten både kartlegges og reguleres bedre.

Hjem som blir brukt som fritidsboliger

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det 2 581 721 privathusholdninger i Norge. Samtidig viser SSBs statistikk at det finnes 2 720 882 boliger nasjonalt. På nasjonalt nivå er det altså 139 161 flere boliger enn husholdninger.

Å eie bolig i pressområdene har over mange år vært lønnsomt selv uten leieinntekter. I en sak i NRK fra 2022 ble «hytte i byen» beskrevet som en voksende trend fra meglerhold. Fenomenet skal ha vært størst i Oslo, men finnes også i andre byer i landet, som for eksempel i sentrum av Kristiansand. Dessverre finnes det ikke en oversikt over omfanget av slike «byhytter».

I en analyse fra Prognosesenteret kan man lese at det antas å være i underkant av 2 000 ubebodde boliger i Oslo. Tallet er usikkert, da det finnes mange uregistrerte boliger i Oslo og boliger som av ulike grunner ikke er en del av statistikken. Men om dette er reelt, er man oppe i samme størrelsesorden som antallet nye boliger som blir regulert i løpet av et helt år.

Definisjon av tomme boliger

Det er en voksende boligkrise i Norge. For å få oversikt over dagens boligmasse er det nødvendig å etablere en definisjon av tomme boliger. Boliger kan stå tomme i en lengre periode av legitime grunner som ikke gir grunnlag for å iverksette tiltak mot huseier for å få leid ut eller videresolgt boligen. Det er ikke et poeng å gjøre hverdagen vanskelig for de som for eksempel trenger en pendlerbolig. Derfor er det nødvendig å utrede og få på plass en en juridisk definisjon av hva en «ubebodd bolig» er.

Tomme kommunale boliger

I Aftenposten 29. april 2023 kunne man lese at 575 kommunale boliger i Oslo står tomme. Samtidig viser statistikk fra SSB at 374 nye husstander stod på venteliste for kommunale utleieboliger i 2023. Ledige kommunale boliger er dessverre ikke utelukkende et Oslo-problem. Av 110 000 kommunale utleieboliger i Norge stod 9 000 av disse tomme i 2019, ifølge konsulentselskapet Bouvet. I København er det ikke lov å la boliger stå tomme, fordi en ønsker at eksisterende boligmasse skal tas i bruk. I en situasjon med folketallsvekst særlig på grunn av at 100 000 mennesker har kommet fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, blir presset i leiemarkedet ekstra stort. Ikke siden 2013 har boligbyggingen vært på et lavere nivå, og i 2023 ble det ferdigstilt bare 13 000 boliger, mens behovet ifølge byggenæringen var 30 000 nye boliger. I denne situasjonen er det viktig å få på plass reguleringer som prioriterer fastboende som arbeider på stedet, slik at de slipper å bli avhengige av tidkrevende, miljøbelastende pendlerreiser. Et viktig tiltak for å sørge for at folk får tak over hodet, er derfor å ruste opp de byggene man allerede har ute i kommunene. Husbanken har jobbet med å utvikle et digitalt saksbehandlingssystem for kommunale utleieboliger, kalt Kobo, men det er fremdeles behov for tiltak.

Markedet løser ikke utfordringene for leietakere i dyrtiden. Derfor trengs det en politikk som setter målet om at alle skal ha en trygg bolig, først – en politikk som for det første sørger for at kommunene får bedre oversikt over hvor mange boliger som står tomme, og for det andre får på plass reguleringer og incentiver som gjør at alle boliger blir gjort tilgjengelige for husholdninger som trenger et sted å bo.