Om registrerings- og rapporteringsplikt
Det er et stort problem at det ikke finnes tilgjengelig statistikk
for korttidsutleie. I dag er det bare Skatteetaten som samler inn
data for korttidsutleie, men da bare av skattemessige årsaker. Opplysningene
er underlagt taushetsplikt. Det gjør at den offentlige debatten
i stedet blir dominert av påstander, som i ulik grad er kvalifiserte.
Dette går inn i et mønster hvor sentrale data
for sammensetning og bruk av boligmassen rett og slett ikke finnes.
Det er ikke mulig å svare på hvor mange ordinære boliger som står
tomme, hvor mange som benyttes som sekundærbolig, eller hvor mange
som benyttes til ulike former for korttidsutleie. Da er det også
vanskelig å utforme god og treffsikker politikk.
Finansdepartementet har på høring et forslag
om plikt for digitale plattformer som formidler blant annet utleie
av boliger, til å rapportere inn data til skattemyndighetene. Selv
om dette allerede er data Skatteetaten i teorien samler inn, vil
en slik rapporteringsplikt bedre den skattemessige siden av korttidsutleie.
Det løser imidlertid ikke samfunnets behov for å ha gode data som
grunnlag for en opplyst debatt om spørsmålet.
En registrerings- og rapporteringsplikt for
korttidsutleie av privatboliger er også et svar på andre problemstillinger,
ikke minst knyttet til tilsyn, sikkerhet og brannvern. I dag vet
for eksempel ikke brannvesenet lokalt hvilke boliger som er langtidsutleid,
og hvilke som primært benyttes til korttidsutleie. Det er dermed
ikke mulig å målrette kontroller mot boliger benyttet til korttidsutleie.
EU har nylig besluttet å innføre en minstestandard for
registrering og statistikkføring rundt korttidsutleie, som del av
det felles svaret på hvordan en skal møte problemene utstrakt korttidsutleie
fører med seg. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal gjøre det
samme.