Bakgrunn
Regjeringen Solberg foreslo som del av sin likeverdsreform
i statsbudsjettet for 2021 å opprette en kontaktfamilieordning for
familier som venter barn med diagnose påvist under svangerskapet.
Stortinget vedtok å opprette ordningen og bevilget 30 mill. kroner til
helseforetakene og ulike organisasjoner.
Forslagsstillerne viser til at ordningen ble
opprettet for å være til hjelp for gravide som ønsker mer informasjon,
og som er usikre i møte med en påvist diagnose og hva det vil bety
for hverdagen. Kontaktfamilieordningen handlet om at foreldre som
venter barn med for eksempel Downs syndrom, fikk muligheten til
å besøke og bli kjent med en familie som allerede har et barn med Downs
syndrom. Ordningen ble følgelig ofte omtalt som besøksfamilie. Da
regjeringen Støre la frem sitt første statsbudsjett, ble ordningen
avviklet.
Forslagsstillerne er kjent med at familier med
barn med Downs syndrom finner hverandre gjennom organisasjonen Downs
syndrom Norge og gjennom kanaler som Instagram og andre sosiale
medier. Det er bra at familiene allerede finner hverandre, men forslagsstillerne mener
det bør være en ordning som sikrer alle denne muligheten.
Forslagsstillerne mener en likepersonsordning
som kontaktfamilie er et viktig tiltak for et bedre informasjonsgrunnlag
for kommende foreldre av barn med Downs syndrom. Flere av de som
har barn med Downs syndrom, forteller at informasjonen de fikk fra
helsevesenet under svangerskapet, var både mangelfull og ubalansert.
Det som trekkes frem i informasjonen fra for eksempel sykehuset,
er mulige utfordringer og negativt betonet informasjon om hvordan
livet med et barn med Downs syndrom kan bli. Forslagsstillerne viser
til at foreldre som ønsker å beholde et barn med Downs syndrom,
opplever at de må forsvare valget om å få barnet i møte med helsepersonell,
og dette skaper økt usikkerhet og belastning gjennom graviditeten.
En kontaktfamilieordning kan bidra til å gjøre
familiene best mulig forberedt på livet etter fødselen gjennom at
man får snakke med noen med førstehåndserfaring. Samtidig er det
viktig at foreldre som venter barn med for eksempel Downs syndrom,
får informasjon som er oppdatert, og som forteller om livskvaliteten
og utviklingen som har skjedd innen blant annet levealder for mennesker
med Downs syndrom. Forslagsstillerne viser til at blant annet forventet
levealder for mennesker med Downs syndrom ble i 2013 oppgitt å være
60 år, som er en økning fra 35 år i 1982.
I 2020 ble bioteknologiloven endret, slik at
tidlig ultralyd ble tilgjengelig for alle og NIPT-test for alle
over 35 år. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 3 av 4 svangerskap
med Downs syndrom nå ender i svangerskapsavbrudd, som er en økning
på 20 pst. fra 2021 til 2022. Forslagsstillerne er bekymret for
konsekvensene av økt testing, og mener det er behov for et mer nyansert
informasjonstilbud under svangerskapet.
Forslagsstillerne viser til at Oslo universitetssykehus oppgir
til avisen Vårt Land (20. mars 2024) at de ikke skal spørre gjentatte
ganger dersom de opplever at informasjonen rundt påvist diagnose
er forstått av de som venter barnet. Samtidig forteller flere foreldre
med barn med Downs syndrom at de frem til grensen for levedyktighet
må forsvare valget sitt om å bære frem barnet gjentatte ganger.
Dette fremstår etter forslagsstillernes mening som unødvendig.
Forslagsstillerne viser også til at flere foreldre
opplever at informasjonen rundt NIPT-testen er mangelfull og ikke
oppleves som nøytral. Den som tar testen, blir ikke forberedt på
hvilke valg og dilemmaer de kan stå overfor, og flere er heller
ikke kjent med at det er relativt stor sannsynlighet for falske
positive svar.