Bakgrunn

Etter mer enn 70 års drift har Helse Førde vedtatt at rusbehandlingsenheten ved Tronvik legges ned fra 1. mai 2024. Nedleggelsen er økonomisk begrunnet, og styret ser for seg å spare 25 mill. kroner ved å stenge rusenheten på Tronvik. Både ansatte og Fellesorganisasjonen Vestland har vært kritiske til vedtaket og bedt om at nedleggelsen stanses.

Tronvik tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i region vest, og er den største og eldste rusinstitusjonen i gamle Sogn og Fjordane, med 15 sengeplasser. Enheten rommer 60 pst. av døgnsengene innen rus i regionen. Ved nedleggelse av Tronvik vil den samlede kapasiteten i døgntilbud innenfor TSB gå ned, både i Helse Førde og Helse Vest.

I oppdragsbrevet til helseforetakene for 2024 stod det å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) oppført som prioritering nummer én. Da helse- og omsorgsministeren holdt den årlige sykehustalen 16. januar 2024, ble psykisk helse og rusbehandling trukket fram som viktige satsingsområder for regjeringen. Helse- og omsorgsministeren sa i sykehustalen at ventetidene skal ned, innsatsen på psykisk helse og rus forsterkes og at det skal tas store grep i sjukehusøkonomien framover.

Få dager etter sykehustalen gikk styret i Helse Førde, med sju mot fire stemmer, inn for å avvikle Tronvik.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan skriver regjeringen at de vil styrke psykisk helsevern og TSB:

«Regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og TSB. Dette skal skje både gjennom økt aktivitet, kapasitet og økonomisk prioritering. Veksten i ressursbruken til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. Dette skal bidra til kortere ventetider og rask og likeverdig tilgang til riktig behandling og helhetlige pasientforløp.»

18. januar stilte representanten Seher Aydar helse- og omsorgsministeren skriftlig spørsmål om den varslede forebyggings- og behandlingsreformen og framtiden til Tronvik, jf. Dokument 15:953 (2023–2024). Ministeren svarte da:

«Mitt overordnede oppdrag til de regionale helseforetakene er å styrke psykisk helsevern og rusbehandling, herunder å bygge opp basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak, samt holde ventetider nede og gjennomsnittlig kortere enn for annen sykehusbehandling. For 2024 har jeg innført et nytt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken både til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. I tillegg skal den polikliniske aktiviteten både innen psykisk helsevern og rusbehandling være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Disse to kravene har jeg stilt for å sikre at psykisk helsevern og TSB skal styrkes.»

Helse Førde har signalisert at nedleggelse av Tronvik vil føre til lengre ventetider, stikk i strid med signalene og kravene fra regjeringen. Situasjonen er nå slik at regjeringen, departementet og helse- og omsorgsministeren ber om én ting, mens helseforetaket gjør det motsatte.

Forslagsstillerne mener at det må være samsvar mellom politiske vedtak og faktisk tilbud. Gang på gang ser man at verken befolkningen eller de ansatte blir hørt, og foretaksstyrene gjør vedtak på tvers av politiske prioriteringer når kuttforslag behandles i styrerommene. Men hva slags tilbud befolkningen skal ha, er et politisk ansvar, og derfor bør regjeringa sørge for å bevare Tronvik.