Nøkkelen til suksess: Personrettet etterforskning
Psykiatrigruppens hovedoppgave er å ivareta
psykisk syke borgere på individnivå, og samtidig verne samfunnet
mot de samme borgerne. Psykiatrigruppen forener forebygging, etterforskning
og påtale i samme team, i motsetning til ellers i politiet, hvor
de forebyggende enhetene arbeider adskilt fra andre, og ikke har
samme adgang til å bruke tvangsmidler. I tillegg er det ansatt dedikert
personell med spisskompetanse, i kontrast til ellers i politiet,
hvor «alle» skal kunne håndtere en psykiatrisak.
Psykiatrigruppen har utviklet en ny arbeidsmetodikk,
spesielt tilpasset ønsket om å redusere denne målgruppens kriminalitet.
Etterforskningssamarbeidet er utarbeidet etter modellen «personrettet
etterforskning», som skiller seg fra det mer tradisjonelle stedsbestemte
og hendelsesstyrte sakstrekket. I motsetning til i politiet ellers,
hvor de ansatte skal løse konkrete enkeltsaker innenfor et bestemt
geografisk område, skal psykiatrigruppen løse utfordringen en enkeltperson
kan utgjøre, ikke oppklare en konkret straffesak.
Personrettet etterforskning har vist seg å være
effektivt ved bekjempelse av kriminalitet begått av utilregnelige
gjengangere. For å besitte personkunnskap er det avgjørende å ha
et fast team, bestående av jurist og etterforsker, som følger sine
faste klienter. Fyldige personaliamapper kombinert med erfaring
fra straffesaker og forebyggende arbeid over tid gjør det mulig
å skille reell psykoseproblematikk fra simulering, rus og atferdsvansker.
Psykiatrigruppens arbeidsoppgaver forutsetter
en betydelig spesialkompetanse i tillegg til generell kompetanse
i påtale- og etterforskningsfaget. De må ha nødvendige kunnskaper
om psykiske tilstander som får betydning for straffeprosessuelle
spørsmål og forvaltningsmessig tvangsbruk.
For psykiatrigruppen er det viktig å kjenne
de individspesifikke risikofaktorene til hver enkelt. Slik kan psykiatrigruppen
vurdere om innkomne straffesaker eller andre meldinger tyder på
at risikoen for straffbare handlinger øker og om det derfor er behov
for at helsevesen og politiet sammen iverksetter tiltak for å redusere
risikoen. Det er også viktig å kjenne til den enkeltes voldsrisiko
for å ivareta egen og andres sikkerhet i forbindelse med pågripelser,
samtaler og avhør i arresten, fengslingsmøter og eksterne møter.
Arbeidet gjennom prosjektet «Mellom alle stoler», som
varte fra 2013 til 2015, og psykiatrigruppen i Oslo politidistrikt
har vist at det er mye å hente i samfunnsbesparelse ved at politiet
arbeider aktivt kriminalitetsforebyggende overfor gruppen som er
i kjerneområdet for dom til tvungent psykisk helsevern.
Forslagsstillerne foreslår derfor å opprette
psykiatrigrupper i flere politidistrikter etter modell fra Oslo politidistrikt.
Det kan være første ledd i en opptrappingsplan, hvor det langsiktige
målet er at alle politidistrikter får psykiatrigrupper. Psykiatrigrupper
i flere politidistrikter vil kunne hindre mennesker som sliter med
psykiske utfordringer fra å begå alvorlig kriminalitet, og kunne
bidra til at færre liv går tapt.