Bakgrunn
Den 13. desember 2023 vedtok Nordland fylkesting en
uttalelse til justis- og beredskapsministeren om en fullfinansiering
av statlig påførte utgifter til kommunene. Uttalelsen ble vedtatt
på bakgrunn av at kommunene har fått økte utgifter til kommunale
tjenester i forbindelse med den store flyktningstrømmen.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bodde det
ved utgangen av 3. kvartal 2023 55 600 ukrainske borgere i Norge.
Av disse hadde 51 400 innvandret til Norge i 2022 eller 2023, mens
400 var født i Norge i den samme perioden. Samtidig har regjeringen
bedt norske kommuner om å forberede seg på å bosette 37 000 flyktninger
i 2024.
Grunnet den store flyktningstrømmen har Utlendingsdirektoratet
den siste tiden inngått svært mange avtaler med tilbydere av mottak.
Slike avtaler gjøres mellom UDI og den enkelte tilbyder, og flere
kommuner føler at de ikke har fått et ord med i laget når det gjelder
opprettelsen av mottak.
Dette er problematisk for kommunene, siden beboere
på mottak har krav på kommunale tjenester som barnehage, skole og
helsetjenester på lik linje med alle andre innbyggere. Mange kommuner
opplever at kapasiteten på de kommunale tjenestene er sprengt. Mange kommuner
har i dag allerede vanskeligheter med å tilby gode og trygge tjenester
til innbyggerne, og dersom tjenestene skal omfatte flere personer,
vil dette belaste tjenestene ytterligere. Dette kan medføre at barn
ikke får den oppfølgingen de har behov for i skolen, at ventetidene
ved fastlegekontorene øker, og at eldreomsorgen blir dårligere.
Opprettelsen av asylmottak på kort varsel er en betydelig utfordring
for mange kommuner.
ROBEK-kommuner har også fått store mottak og har
måttet utvide tjenestetilbudet sitt. Tallmateriale viser at kostnadene
for dette varierer, da det kommer an på hvilke grupper som bor på
mottakene i de enkelte kommunene. Likevel er det en tydelig tendens
til at kommunene ikke får nok tilskudd for å være vertskommune til
å få dekket de økte kostnadene.
Forslagsstillerne mener det fortsatt er viktig
å stille opp for ukrainske flyktninger som trenger hjelp. Likevel ser
man at Norge den siste perioden har tatt imot 50 prosent flere flyktninger
enn det Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen. Forslagsstillerne
viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag som
innebærer at Norge vil kunne ligge på samme nivå som nabolandene
når det gjelder mottak av antall flyktninger, blant annet om ikke
å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige.
Den store økningen i mottak av flyktninger har skapt et stort press
på de kommunale tjenestene og økte utgifter til kommunale tjenester
som staten burde kompensere for.