Bakgrunn

Solkraft gjør det mulig for eiere av boliger, yrkesbygg og landbruk å bli kraftprodusenter, først og fremst for å dekke eget behov – men også for å tilby overskuddsstrøm for salg. Lokal solkraftproduksjon på bygg vil, sammen med lagring og deling, legge til rette for sluttbrukernes deltakelse og bidrag i det grønne skiftet. Samtidig vil lokale energisamfunn fungere i godt samspill med nettet, og avlaste det ved behov.

Norge trenger mye kraft til klimaomstillingen og ny verdiskaping i årene fremover, og solkraft kan realiseres raskt og som oftest konfliktfritt. Best forutsetninger for lønnsomme solkraftanlegg i bygg er på store takflater, det vil si boligblokker (borettslag, sameier) og store yrkesbygg, og at den største andelen av egenprodusert solkraft går til eget forbruk.¹ På eneboliger, våningshus og andre mindre bygg, bl.a. i landbruket, installeres også solceller, selv om det nå ikke er lønnsomt med de kraftprisene bl.a. Statnett forventer fremover. Mange velger likevel å bruke store private midler på å investere i solceller, så det er viktig at disse sikres mest mulig stabile vilkår og forutsigbarhet hvis man ønsker at boligeiere skal fortsette å investere i egenproduksjon.

Stortinget har bedt regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en handlingsplan, jf. Vedtak 923 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling.»

På Skatteetatens årskonferanse 2023 kom det frem at etaten etablerer en praksis der salg av overskuddsstrøm (bl.a. fra privatboligeiere og gårdsbruk), fra første og for alle leverte kWh, er skattepliktig inntekt.

I Skatteetatens kursmateriell (datert 1. desember 2023) heter det:

«Skatteetaten legger til grunn at salg av overskuddsstrøm er skattepliktig uansett om man selger direkte til et kraftselskap, eller benytter såkalt ’bank’. I sistnevnte tilfelle legger vi til grunn at det finner sted er salg med senere gjenkjøp. Solkontoer hos kraftleverandører skal altså skattemessig avregnes etter løpende eksport over måler.»

I svar på skriftlig spørsmål fra desember 2023 (Dokument nr. 15:581 (2023-2024)) skriver finansministeren:

«Skatteetaten har også uttalt at salg av egenprodusert strøm, fra for eksempel solcelleanlegg, kan anses som skattepliktig inntekt etter gjeldende regler, og at dette i så fall skal skattlegges som enten kapital- eller virksomhetsinntekt. Det kan samtidig gis fradrag etter nærmere vilkår for kostnader som er knyttet til slike skattepliktige inntekter.

For private boligeiere er det mest aktuelt at salgsinntektene anses som kapitalinntekt, fordi det er en inntekt knyttet til boligen som kapitalgjenstand. For gårdbrukere kan det også være spørsmål om virksomhetsinntekter.

I gjeldende skatteregler er det ikke gitt særskilte unntak fra skatteplikt for inntekter oppnådd i forbindelse med salg av egenprodusert strøm. Skatteetaten må da behandle slike inntekter i tråd med de generelle skattereglene.

Jeg vil se nærmere på skattereglene for salg av overskuddsstrøm for private boligeiere og se om det er behov for eventuelle særlige regler på området.»

Enova gir støtte til privates investeringer i solceller gjennom Enovatilskuddet. Enovatilskuddet brukes av private husholdninger, men også av mange gårdbrukere. For en typisk sluttbruker som blir omfattet av kapitalskatt, vil mer enn 2/3 av tilskuddet gå til å betale skatten over anleggets levetid.

Det er nå om lag 25 000 mindre plusskunder,² som husholdninger, boligselskap og gårdbrukere, som har installert solcelleanlegg. I årene mot 2030 skal mange flere eiere av bygg og boliger mobiliseres til å investere mange titalls milliarder i solceller, for å nå regjeringens solkraftmål. Det vil sikre ny krafttilgang, til eget bruk og til gode for samfunnet.

Det ambisiøse målet om 8 TWh solkraft i 2030 kan bare utløses om det følges opp av bedrede rammebetingelser og forutsigbare og langsiktige vilkår for investeringer.

Videre er 2030-målet bare et delmål mot 2040 og 2050, hvor Norge skal gjennomføre klimaomstillingen og betydelig elektrifiseres. En betydelig andel av kraftforsyningen skal komme fra lokal solkraftproduksjon på bygg og eiendommer. Dette krever store investeringer i anlegg som skal produsere i minst 30 år. For at dette markedet skal vokse slik det trengs innen 2030 og videre, er det essensielt at det framstår som lønnsomt og at det er lav risiko for uforutsette og økte kostnader i form av skattlegging og avgifter.

Forslagsstillerne mener derfor at private og profesjonelle utbyggere av solkraftproduksjon og lokale energisamfunn bør kunne vite at rammebetingelsene for skatt og avgifter vil være gunstige og stimulerende for lønnsomme investeringer på lang sikt.