Bakgrunn

12. november 2022 ble Helseplattformen tatt i bruk ved St. Olavs hospital og i kommunene Ørland, Åfjord, Indre Fosen, Os, Røros og Holtålen. Over ett år etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital sliter universitetssykehuset fremdeles med redusert pasientsikkerhet, nedsatt effektivitet, manglende styringsdata, ukjente ekstrakostnader og dårlig arbeidsmiljø for de ansatte.

Nesten åtte måneder etter innføringen meldte St. Olavs hospital at svar på over 800 patologiprøver og bildediagnostiske undersøkelser var forsvunnet. Konsekvensen er forsinket behandlingsstart for tre kreftpasienter. Det har videre kommet en rekke opplysninger om henvisninger som ikke har blitt fanget opp og meldinger som ikke har kommet frem. Likevel planlegger Helse Midt-Norge innføring av Helseplattformen ved flere sykehus i regionen. I april 2024 planlegges innføring i Helse Møre og Romsdal og i november 2024 i Helse Nord-Trøndelag.

Forslagsstillerne er klar over at innføring av IT-systemer er utfordrende og komplekst, men vanligvis blir feil rettet opp på kort tid. Forslagsstillerne mener det ikke er holdbart at hele 535 personer som jobber med Helseplattformen ikke har greid å løse utfordringene etter at det har gått over ett år. I 2019 budsjetterte Helse Midt-Norge med at Helseplattformen skulle koste 3,3 mrd. kroner. Dette beløpet er for lengst overskredet.

Resultatene burde ikke komme som en overraskelse på noen. Både Helse Midt-Norge og daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk gjentatte advarsler mot leverandøren Epic, som har levert samme løsning til både Danmark og Finland med store problemer.

I september 2023 gjennomførte Legeforeningen en undersøkelse hvor 765 leger svarte, inkludert ca. 60 prosent av legene ved St. Olavs hospital. Tallene fra undersøkelsen viste at nær ni av ti leger mener at pasientsikkerheten er truet på grunn av journalsystemet, 46 prosent mente at pasientsikkerheten var truet i «stor grad», 86 prosent er redde at de selv, på grunn av systemet, skal gjøre feil – enten i stor grad (55 prosent) eller moderat grad (30,9 prosent). Fire av ti leger svarer at journalsystemet gjør at de enten vurderer å slutte eller aktivt søker ny jobb. Ti måneder etter innføringa tror bare 6,7 prosent at Helseplattformen blir et godt arbeidsverktøy «på sikt».

Forslagsstillerne mener det er viktig å stanse videre innføring av Helseplattformen. For Helse Møre og Romsdal kan det bli kritisk å innføre et nytt journalsystem. Alt tilsier at utfordringene kommer til å bli store og at dette kan påvirke kvaliteten på tilbudet negativt.

Det er også på tide å vurdere om det foreligger mislighold fra leverandøren når en ser de store utfordringene Helse Midt-Norge står i. Statens Standardavtale (SSA), som brukes til offentlige IT-anskaffelser, sier følgende:

«Det foreligger mislighold fra leverandørens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt.»

I Dagens Medisin sier Helseplattformen AS:

«Heving av kontrakten kan iverksettes hvis forutsetninger i kontrakten er til stede.»

Både helseforetaket og den enkelte kommune kan hver for seg eller sammen be om heving av kontrakten.

I helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols svar (02.11.2023) på skriftlig spørsmål 229 fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug skriver statsråden at det «ikke er noe reelt alternativ å skrote Helseplattformen». Statsråden svarer at det vil ta mange år og koste flere milliarder kroner å få på plass et alternativt system.

Det er meldt om alvorlige pasientskader, nestenulykker, nedsatt behandlingskapasitet, høyt sykefravær og rekrutteringsproblemer på grunn av plattformen. Advarslene har vært mange.

Fylkeslegen har koblet dødsfall direkte til Helseplattformen. Riksrevisoren og Helsetilsynet har sagt at Helseplattformen har ført til redusert pasientsikkerhet. Kreftforeningen har slått alarm, fordi viktig informasjon om pasienter har blitt forsinket eller ikke oppdaget på St. Olavs hospital. Statsforvalteren i Trøndelag deler bekymringen og sier varslene om alvorlige hendelser har økt kraftig siden Helseplattformen ble tatt i bruk 12. november 2022. Etter forslagsstillernes syn er det god grunn til å stille spørsmål ved om det er et alternativ å fortsette innføringen når alle alarmklokker ringer.

Forslagsstillerne mener pasientsikkerheten må veie tyngst. Når det gjelder økonomi, er det ikke et godt argument å fortsette innføringen, med de uante kostnader og konsekvenser dette vil få, bare fordi en allerede har brukt store summer fra før. Da er det bedre å heve kontrakten og unngå ytterligere store kostnader.

Forslagsstillerne mener man må ta på det dypeste alvor at innføring av Helseplattformen innebærer en svært høy risiko for pasientsikkerheten. Den kliniske etikkomiteen på St. Olavs hospital skriver i et innlegg i Adresseavisen at visjonen om at Helseplattformen skulle bidra til å gi pasientene bedre behandling og sykehuset bedre økonomi «kollapset i møtet med virkeligheten».

Ti klinikker melder om rødt nivå, det vil si svært høy risiko for pasientsikkerhet. Resignasjon og motløshet brer om seg blant ansatte. Dette er etter forslagsstillernes syn gode grunner til at arbeidet med å vurdere å heve kontrakten bør starte. Det er på tide å erkjenne at det ikke bare er innføringen av Helseplattformen som er problemet, men selve journalsystemet.