Bakgrunn
Hamas gjennomførte brutale terrorangrep i Israel 7. oktober
2023. Meir enn tusen sivile vart drepne i heimane sine og på musikkfestival,
og over 200 israelarar vart deretter tatt som gissel av Hamas. Israel
har svart med å sleppe tusenvis av bomber over Gaza og nekta den beleira
befolkninga tilgang på vatn, mat, straum, medisinar og drivstoff.
Etter snart tre veker med bombing har meir enn 5 000 menneske mista
livet i det tett folkesette Gaza. Halvparten av befolkninga på Gaza
er born, og Redd Barna rapporterer om at eit barn vert drepe kvart kvarter.
Dei sivile tapa er store på begge sider av muren.
Ifølgje Genèvekonvensjonanes tilleggsprotokoll
1 er dei krigførande partane forplikta til å skjerme sivile i så
stor grad som råd. Sivil infrastruktur som sjukehus og skular har
spesielt vern. Vidare er det ulovleg å utsvelte folk. Ifølgje Verdens
helseorganisasjon er minst 59 helsesenter på Gaza bomba i løpet
av dei to fyrste vekene, FN rapporterer om at skular er treft, og
ifølgje Amnesty International er heile familiar utsletta etter bombing
av bustadhus. Forholda for humanitære hjelpeorganisasjonar er nærast
umoglege og i skrivande stund er 29 FN-arbeidarar drepne.
Tre veker inn i krigen er det mange døme på
hendingar som kan vere krigsbrotsverk. Ved nokre av hendingane er
det spørsmål knytt til kven som stod bak angrepa, og om det har
vore våpenlager eller annan Hamas-infrastruktur knytt til dei sivile
stadene eller ikkje.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) vil
upartisk kunne etterforske og vurdere om kvar enkelt hending skal
verte karaktisert som krigsbrotsverk eller ikkje. Organisasjonar
som Amnesty International vil kunne utføre tidleg dokumentasjon.
Sjølv om Israel ikkje har signert Roma-vedtektene, har
palestinske sjølvstyresmakter gitt ICC jurisdiksjon til å etterforske
på palestinsk territorium. ICC har drive etterforsking i Palestina
sidan 2021. ICC har annonsert at dei vil inkludere desse nye krigshendingane
i etterforskinga. Amnesty International og andre organisasjonar har
starta dokumentasjon.
Den internasjonale straffedomstolen har ved
fleire høve rapportert om underfinansiering og manglande ressursar.
I januar 2023 vedtok derfor Stortinget at Noreg skulle stille opp
med ressursar til den internasjonale etterforskinga av krigsbrotsverk
i Ukraina. I statsbudsjettet for 2024 rapporterer regjeringa at
Noreg støttar ICC sitt arbeid i Ukraina, blant anna gjennom sekonderingar
av to etterforskarar frå Kripos.
Etter at forslagsstillarane oppmoda regjeringa
om å stille ressursar tilgjengeleg for ICC i media, uttalte justisministeren
til NTB 23. oktober 2023 at Noreg vil stille med ressursar dersom
dei får ein førespurnad. Det er bra at regjeringa er villige til
å bruke ressursar på å støtte ei etterforsking av krigsbrotsverk
på Gaza, Vestbreidda og i Israel. Forslagsstillarane viser samtidig
til at det hastar å kome i gang med undersøkingane og at Noreg uoppfordra
bør stilla ressursar – både pengar og personell – til rådvelde for
eit slikt arbeid.