Målrettet statistikk og tiltak

Nordmenn har det nest høyeste forbruket i Europa. Beregninger som inkluderer summen av alle utslipp som kreves for å produsere en vare eller tjeneste, viser at gjennomsnittsnordmannen utløser utslipp på godt over ti tonn CO₂-ekvivalenter. Skal verden nå klimamålene bør gjennomsnittlig klimafotavtrykk per person senkes til tre tonn CO₂-ekvivalenter per år. Første steg for å lykkes med dette er å få på plass verktøy som måler utslippene. Det har man ikke i Norge per i dag.

De aller fleste ønsker å bidra i klimadugnaden, men mange vet ikke hvor de skal begynne eller hva som monner mest. Et forbruksbasert klimaregnskap vil knytte forbrukeraktivitet til utslipp, uavhengig av hvor utslippene skjer, og dermed bidra til å identifisere hvilke valg som bidrar til utslippskutt. Det kan gi enkeltpersoner bedre muligheter til å gjøre bærekraftige valg og det gir myndighetene bedre mulighet til å lage effektiv politikk.

Oppfølging av Norges forpliktelser

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Å ta ansvar for egne utslipp, uavhengig av hvor i verden disse skjer, er viktig for å innfri disse forpliktelsene. Det er ingen motsetning mellom å følge opp Norges forpliktelser om reduksjon i territorielle utslipp og samtidig sette klare mål for å redusere de indirekte utslippene vi skaper gjennom eget forbruk.

I tillegg har Norge, som del av Nordisk ministerråd og gjennom handlingsplanen «Et grønt Norden», forpliktet seg til å måle og kutte utslipp fra forbruk allerede mot 2024. En av målsetningene i handlingsplanen er å utarbeide metoder for å evaluere forbrukets miljø- og klimaeffekter, og gjøre det enklere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere miljø- og klimavennlige valg.

Metodikken er der, den må bare tas i bruk

Det finnes allerede metoder for å beregne utslipp fra forbruk. Sverige har innført forbruksbasert klimaregnskap i tillegg til sine territorielle, og har satt seg et eget klimamål basert på den nye utslippsstatistikken. Også i Storbritannia, Danmark og EU fører man slike regnskap.

Her i Norge finnes det allerede eksempler på godt utviklede og vellykkede forbruksbaserte utslippsregnskap. Flere norske kommuner og fylkeskommuner jobber med det samme. Disse kommunene og fylkeskommunene er i gang med å utvikle mål og virkemidler for hvordan innbyggerne kan leve gode liv innenfor målet om maksimalt 1,5 grader global oppvarming, men etterlyser forutsigbarhet i form av nasjonal statistikk og virkemidler å støtte seg på i omstillingsprosessen.

Metodikken for å utløse potensialet for å kutte utslippene fra forbruk finnes. Det er bare å ta den i bruk.