Bakgrunn
Skal verdenssamfunnet lykkes med å stanse de
mest alvorlige klimaendringene, trengs en ny og mer helhetlig klimapolitikk
som også reduserer utslippene fra forbruket, ikke bare utslippene
fra norsk territorium.
Forslagsstillerne viser til at Norge importerer
mye av maten og forbruksvarene som konsumeres. Utslippene knyttet
til produksjon og frakt av disse varene telles per i dag ikke på
Norges klimaregnskap, og er dermed «skjulte» utslipp som Norge ikke
har oversikt over og ikke tar ansvar for å kutte. En rapport gjennomført
av Asplan Viak på vegne av Framtiden i våre hender viser at 42 pst.
av utslippene fra Norges forbruk skjer utenfor Norges grenser. Når
man her i landet importerer klær, biler eller elektronikk risikerer
man for eksempel at pengene som brukes går rett til å finansiere
bygging av nye kullkraftverk i Asia eller til hogst av regnskog
i Sør-Amerika. Uten en helhetlig klimapolitikk som også vurderer
de forbruksbaserte klimagassutslippene, risikerer man dessuten at
klimatiltak i Norge bare flytter utslippene ut av landet.
Det er flere årsaker til at det er på tide å
måle og ta ansvar for disse utslippene. FNs klimapanel viser at
det er potensial for enorme utslippskutt ved å gjøre endringer i
forbruket av varer og tjenester.
Et forbruksbasert klimaregnskap er et viktig
verktøy for at enkeltpersoner og myndigheter kan målrette tiltak
som bidrar til utslippskutt. Norge har forpliktet seg, både internasjonalt
og i Nordisk ministerråd, til måling og utslippskutt – også knyttet
til forbruk.