Bakgrunn
Byggenæringen står for 16 prosent av Norges
totale klimagassutslipp, hvis man inkluderer utslipp til produksjon
og transport av materialer til bruk i bygg og til anleggsarbeid.
I byggenæringen har det i senere år vært økt oppmerksomhet om å
bygge mer klimavennlig, og utviklingen går i riktig retning. Å redusere alle
typer utslipp knyttet til bygg og anlegg er helt nødvendig for at
Norge skal klare å nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen
2030.
Over 50 prosent av utslippene i en bygnings
livsløp skjer ved produksjon og transport av materialer. Av de årlige
utslippene fra byggenæringen kommer 70 prosent fra nybyggaktivitet,
selv om tilfanget av nybygg bare er 1–2 prosent. Nye bygninger gir
altså størst utslipp. Derfor er et av de viktigste tiltakene for
å kutte klimagassutslipp å rive færre bygninger for å bygge nye, men
heller gjenbruke mer fremfor å bare bygge mest mulig klimavennlig.
Årlig rives rundt 22 000 bygninger i Norge.
Dersom flere av disse gjenbrukes og oppgraderes, vil utslippene fra
byggenæringen reduseres betydelig. En rekke gjenbruksprosjekter
er gjennomført i senere år. De viser at det er mulig å tenke nytt
om gamle bygninger. Bransjen har selv gått sammen i Grønn byggallianse,
som samler kunnskap om hvordan bransjen selv kan redusere klimagassutslippene.
Gjennom alliansen har næringen selv kommet med en rekke forslag
til hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre større grad av ombruk.
Det som nå hindrer de store utslippskuttene i sektoren, er regelverket.
Med dette representantforslaget vil forslagsstillerne sikre at det
blir lettere å gjenbruke og vanskeligere å rive eksisterende bygningsmasse.
For det første må det stilles krav til kommunene
om at de regner ut hvilke klimagassutslipp nye områdereguleringer
og kommunedelplaner fører til. Et klimaregnskap for områdereguleringer
og kommunedelplaner, etter modell av kravet om klimaregnskap i byggesaker,
vil gi oversikt over forventede utslipp fra ulike regulerings-scenarioer.
Selv om det nødvendigvis vil hefte usikkerhet ved tallene, vil de
gi et anslag. Disse regnskapene bør registreres av staten, sammen
med regnskapene for byggesaker, for å få kartlagt helheten i reelle
utslipp knyttet til byggeaktivitet.
En viktig forutsetning for å rive mindre og
gjenbruke mer er at regjeringen legger til grunn for statlige aktører
og virksomheter at bygninger ikke skal rives når rehabilitering
eller ombygging er mulig. Staten er samlet sett byggenæringens største
kunde, så i tillegg til den direkte klimaeffekten ved at offentlige
bygninger i større grad gjenbrukes, vil en slik politikk bidra til
en kulturendring i både kommuner og fylkeskommuner samt helt inn
i privat sektor.
Videre må det innføres en hovedregel for kommuner
om rehabilitering og gjenbruk av bygninger fremfor riving i områdereguleringer
og kommunedelplaner. Å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i
byggesaker av klimahensyn vil også være et viktig virkemiddel for
å sikre at færre bygninger rives. I dag har ikke kommuner en slik
direkte hjemmel. De første sakene hvor dette er en problemstilling,
er begynt å dukke opp til politisk behandling i ulike kommuner.
Når ombygging eller nybygging først er i gang,
må regjeringen også stille krav til maksimal mengde generert avfall
per kvadratmeter. Dette er et av områdene som bransjen selv mener
det er store forbedringsmuligheter på, og det har en umiddelbar
effekt på klimautslipp gjennom at forbruket av byggemateriell reduseres.