Bakgrunn
De nye innleiereglene,
som Stortinget har vedtatt i flere omganger, har som hensikt å begrense
omfanget av innleie som fortrenger direkte og faste ansettelser,
styrke det seriøse, ordnede arbeidslivet og redusere presset på de
tillitsvalgte om å godta unødvendig innleie. Gjennom flere saker
i FriFagbevegelse og skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter
til arbeids- og inkluderingsministeren er det avdekket et smutthull
i loven som gjør det mulig for useriøse bedrifter å omgå de nye
innleiereglene og sette tillitsvalgte de ikke blir enige med om
innleie, på gangen. Dette smutthullet må tettes for at de nye innleiereglene
skal fungere etter hensikten.
I dag er det kun
bedrifter med tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett
som, etter avtale med de tillitsvalgte, kan leie inn fra bemanningsbyrå.
I februar 2023 spurte
Høyres representant Anna Molberg arbeids- og inkluderingsministeren
hvilke krav en bedrift må oppfylle for å kunne leie inn arbeidskraft fra
et bemanningsbyrå, jf. Dokument nr. 15:1266 (2022–2023).
Statsråden svarte
blant annet at
«[t]illitsvalgtbegrepet
i arbeidsmiljøloven er ikke begrenset til å forstås snevert som
bare representanter for arbeidstakere som er organisert i tradisjonelle
fagforeninger/fagforbund; det kan også være tale om valgte representanter
for arbeidstakere uten organisasjonsmessig tilknytning».
I en sak hos FriFagbevegelse
publisert 30. mars 2023, kommer det frem at LO reagerte på arbeids-
og inkluderingsministerens svar. LO-advokat Andreas van den Heuvel
skrev på vegne av LO et brev til arbeids- og inkluderingsministeren,
datert 15. mars 2023, der det står at de er uenig i ministerens
vurdering, og at det kun er arbeidstakeren som er tillitsvalgt i
fagforeningen som er part i tariffavtalen det vises til i bestemmelsen,
som har kompetanse til å inngå avtale om innleie.
Representanten Mímir
Kristjánsson fra Rødt ba statsråden om en ny vurdering av begrepet
tillitsvalgt etter brevet fra LO, jf. Dokument nr. 15:1851 (2022–2023).
Statsråden svarte at brevet ikke gir grunnlag for å endre forståelsen
av hvem som kan regnes som tillitsvalgt.
Arbeidsmiljøloven
har lenge hatt bestemmelser om at bedrifter som er bundet av tariffavtale,
kan inngå skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte
om tidsbegrenset innleie.
Fra og med 1. januar
2019 ble avtaleadgangen hevet til at tariffavtalen må være inngått
med en fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.
Det betyr i praksis at fagforeningen må ha minst 10 000 medlemmer.
Det står også i loven at de tillitsvalgte må representere et flertall
av den arbeidskategorien innleien gjelder.
LOs andre nestleder,
Steinar Krogstad, sier til FriFagbevegelse at loven ikke har en
klar og god definisjon på hva en tillitsvalgt eller tariffavtale
er, og at de i mange år har ment at tillitsvalgtbegrepet i arbeidsmiljøloven
er uten innhold, og at man bør vurdere å presisere begrepene tillitsvalgt
og tariffavtale.
I Prop. 73 L (2017–2018)
Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og
innleie fra bemanningsforetak), på side 43, står departementets
begrunnelse for å stramme inn innleiereglene ved å heve avtaleadgangen:
«Departementet viser
også til Stortingets anmodningsvedtak nr. 547 fra 15. mars 2018,
hvor Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til endringer
i denne bestemmelsen. Konkret bes det om å vurdere endringer som
sikrer ‘at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter
som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med
innstillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie,
og at virksomheten og bemanningsforetaket på forespørsel fra Arbeidstilsynet
skal fremlegge dokumentasjon på at virksomheten er bundet av tariffavtale
med fagforening med innstillingsrett og at det er inngått avtale
med de tillitsvalgte’.
Departementet har inntrykk av at avtaleadgangen
i større grad enn tidligere benyttes for innleie av et større antall
arbeidstakere, til bemanning av for eksempel et byggeprosjekt. Dette
kan gå på bekostning av direkte ansettelser i virksomheten. Departementet
tar også på alvor at det rapporteres om at tillitsvalgte opplever press
om å inngå avtaler. Departementet oppfatter at en endring av § 14-12
andre ledd vil være et tiltak som kan få ned innleieandelen der
den er størst i dag, og dermed redusere utfordringene som følge
av omfattende bruk av innleie.»
Hensikten med å stramme
inn innleieregleverket ved å heve avtaleadgangen var altså å begrense
omfanget av innleie som går på bekostning av direkte og faste ansettelser,
og redusere presset på de tillitsvalgte om å godta innleie.
Bedriften Kaefer
Energy bruker statsrådens ferske tolkning av tillitsvalgtbegrepet
for alt den er verdt. I en sak hos FriFagbevegelse publisert 22. mai
2023 kan man lese:
«I slutten av april
inngjekk Kaefer Energy ei avtale om innleige frå bemanningsbyrå
på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Det oppsiktsvekkande er at
avtala er inngått med verneomboda på installasjonen, ikkje dei tillitsvalde
for Fellesforbundet som ISO-selskapet (isolasjon, stillas og overflatebehandling)
har inngått tariffavtale med.»
Og videre:
«Over mange år har
bedriftsleiinga og Fellesforbundet-klubben ikkje klart å bli einige
om innhaldet i ei innleigeavtale.
– Dette er eit forsøk
på å omgå lovendringane, meiner sekretær Atle Rostad i klubben om
avtala med verneomboda.
HR-sjef Thorbjørn
Jensen viser i ein epost til at arbeidsministeren fleire gongar
har stadfesta at avtaler om innleige kan bli inngått med andre grupper
enn fagorganiserte.»
Om svaret til arbeids-
og inkluderingsministeren om hvilke tillitsvalgte bedriften kan
inngå skriftlig avtale om innleie med, sier tillitsvalgt Atle Rostad
følgende:
«Dette svaret er
noko heilt anna enn vi har blitt førespegla i to år. Om initiativet
til Kaefer-leiinga er innafor, må regjeringa gjere eit hastearbeid
for å tette smottholet. Elles forsvinn heile meininga med lovendringa.»
I sitt handlingsprogram
skriver LO at innleie fra bemanningsforetak undergraver faste ansettelser,
lærlingordninger og fagkompetanse i flere næringer, og at dette svekker
tillitsvalgtes rolle på arbeidsplassene og derved tariffavtalenes
betydning.
Forslagsstillerne
mener at smutthullet i loven, som tillater bedrifter å sette til
side tillitsvalgte de ikke blir enige med om innleie, er et grelt
eksempel på hvordan innleie svekker det organiserte arbeidslivet,
de tillitsvalgtes rolle og tariffavtalens betydning.
Dette er en svært
viktig sak for LO, og i brevet til statsråden skriver de at det
ble regnet som en seier da arbeidsmiljøloven ble endret fra 1. januar
2019. Før det kunne innleie skje etter avtale med de tillitsvalgte.
Det førte til at det ble opprettet mange tariffavtaler av typen «serviettavtaler»,
som kun ble opprettet for at bedriften skulle kunne leie inn fra
bemanningsbyrå, men at loven ble skjerpet fra 1. januar 2019 ved
at det kom inn i loven at tariffavtalen måtte være inngått av en
fagforening med innstillingsrett. Ifølge LO vil arbeidsministerens framstilling
av tillitsvalgtbegrepet bety «et langt steg tilbake for fagbevegelsen
og kampen mot innleie».
Forslagsstillerne
mener det er helt nødvendig å definere tillitsvalgtbegrepet klarere,
slik at de nye innleiereglene fungerer etter hensikten.