Bakgrunn
Etter alkoholloven
§ 8-9 første ledd nr. 5 er det forbudt å drikke eller servere alkohol
uten bevilling
«på gate, torg, vei,
i park eller på annen offentlig plass».
Forbudet praktiseres
ulikt fra sted til sted. En gjennomgang publisert av Aftenposten
i 2013 viste store forskjeller avhengig av hvilket politidistrikt
man befinner seg i. Flere steder velger politiet en pragmatisk linje
og ser bort fra lovbruddet.
Det er problematisk,
og lite forutsigbart for den enkelte borger, at overholdelse av
en nasjonal regel betinges av hvilket politidistrikt man befinner
seg i. I stedet for at praktiseringen vurderes av politidistriktet,
bør reguleringsmakten over offentlig alkoholkonsum tilfalle kommunestyret.
Etter forslagsstillernes mening vil dette være egnet til å gi klarere
retningslinjer som befolkningen kan rette seg etter, enn hva som
er dagens situasjon.
Å gi kommunene myndighet
til å regulere konsum av alkohol på offentlig sted er en naturlig
utvikling av det lokale selvstyret. I dag styrer kommunestyrene blant
annet med byutvikling, forvaltning av offentlig plass, lokalisering
av næringsvirksomhet og skjenkepolitikken. Ved å inneha myndighet
til å selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted vil kommunene
få en større verktøykasse som i økt grad gir dem mulighet til å skape
attraktive, levende og gjennomtenkte nærmiljøer.
Forslagsstillerne
er også av den formening at kommunal regulering av offentlig alkoholkonsum
kan motvirke noen av de negative konsekvensene ved bruk av alkohol
på offentlig sted. Med dagens totalforbud faller alt av offentlig
alkoholkonsum i en gråsone. Dersom kommunene selv regulerer bruken,
kan det enkelte kommunestyret utpeke spesifikke grøntområder der det
kan tillates offentlig alkoholkonsum, og i samme prosess vektlegge
hensyn som friluftsliv, folkehelse, næringsvirksomhet, med mer.
I dag lever norske
borgere med et forbud som i praksis ikke håndheves. Kommunal regulering
av offentlig alkoholkonsum vil flytte mer makt nedover og gi mer forutberegnelighet
for den enkelte. Det kan gi innbyggerne økt frihet under mer gjennomtenkt
regulering.