Et
større norsk forsvar
Det norske forsvaret
i dag har verken tilfredsstillende operativ evne, utholdenhet eller
volum. En sentral del av problemet er reduksjon av personell som
følge av nedbyggingen av invasjonsforsvaret etter den kalde krigen.
I denne perioden ble eksempelvis Hæren redusert fra 13 brigader
som kunne mobilisere 160 000 soldater, til rundt 12 000 soldater,
mens Heimevernet ble redusert fra 83 000 til under 40 000 soldater.
Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at det haster å øke
antall soldater betraktelig. Forslagsstillerne mener økt og bedre
bruk av reservister, kombinert med nødvendig oppbemanning av fast
ansatt personell, kan gi Forsvaret styrket operativ evne, utholdenhet
og volum på en kostnadseffektiv måte.
Norsk Reservistforbund
(NROF) nedsatte en arbeidsgruppe som i 2019 utga en grundig rapport
«Reservister – kapital for nasjonal beredskap og sikkerhet», om hvordan
en ny reservistordning kan bidra til å styrke forsvarsevnen betydelig.
I rapporten kommer det frem at ressursene Forsvaret bruker på opplæring,
trening og øving av personell, ikke på langt nær får full effekt
fordi mesteparten av personellet som slutter i Forsvaret, ikke lenger
inngår i Forsvarets styrkestruktur. Dette medfører at heller ikke
Forsvarets store investeringer i materiell blir fullt utnyttet,
fordi det er store mangler på personell til å operere dette over
tid. En nøkkel til å få langt mer forsvarsevne igjen for ressursene
som brukes på forsvar, er derfor å utvikle Forsvarets reservistordning,
slik at langt flere av de som har utdanning og erfaring fra Forsvaret,
blir disponert i styrkestrukturen og kan mobiliseres også etter
at de har forlatt Forsvaret og gått over til en sivil yrkeskarriere.
I tillegg til at reservistene kan bidra til styrking av styrkestruktur
og bedre utnyttelse av investeringer i personell og materiell, vil
økt bruk av reservister medføre at disse kan bidra med et bredt spekter
av sivil kompetanse og erfaring.
Behovet for mer personell
i Forsvaret er stort. I flesteparten av Forsvarets avdelinger, som
Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, forårsaker lav
bemanning lav utholdenhet og for liten evne til å utnytte kostbart
utstyr. Samtidig er Forsvaret betydelig mindre enn det forsvarssjefen
anbefalte i det fagmilitære rådet som ble gitt før vedtaket av gjeldende
langtidsplan. For å løse disse utfordringene er det viktig at Forsvaret,
i tillegg til økt bemanning i det daglige, ser på økt bruk av reservister
for å øke utholdenheten i dagens avdelinger og for å kunne opprette
nye avdelinger på en kostnadseffektiv måte.
Økonomi er også en
viktig grunn til å legge vekt på få fortgang på arbeidet med Forsvarets
reservistordning. Kostnaden for reservister vil naturligvis variere
avhengig av avdeling og hvilken rolle som bekles, men utgift per
soldat vil uansett være langt lavere enn for ansatte soldater. NROF-rapporten
viser som eksempel til beregninger fra USA der det fremgår at reservistsoldater
koster en femdel av en ansatt soldat.
Forslagsstillerne
understreker imidlertid at reservister ikke må erstatte fast ansatt
personell, og at målsettingen om å styrke Norges forsvarsevne gjennom
en rask økning av antall reservister i Forsvaret forutsetter at også
antall fast ansatt personell økes betydelig. Videre er det avgjørende
at vilkårene for reservister styrkes og ikke svekkes.
Konklusjonen om at
reservister må ha en langt større rolle i Forsvaret enn i dag, understøttes
også i studien Heimevernet mot 2030 fra Forsvarets forskningsinstitutt,
der det fastslås følgende:
«Samfunnet kan ikke
ta seg råd til å ha stående beredskapsstyrker for alle tenkelige
scenarioer. Da er det bedre å basere seg på mobiliserbare reservestyrker som
kan kalles inn ved de uventede, omfattende og langvarige hendelser.»
I dag pågår det et
arbeid for å revitalisere reservistordninger i Forsvaret. Som eksempler
på vellykkede konsepter for utnyttelse av reservestyrker viser NROFs arbeidsgruppe
i rapporten fra 2019 til Heimevernet, Forsvarets spesialstyrker
og Forsvarets sanitet. Arbeidsgruppen fastslår imidlertid også at
«de reservistkonseptene
som brukes i Forsvaret virker fragmenterte og lite ensartet.»
Det fastslås at Hærens
kompetanse til å forvalte reservepersonell og gjennomføre repetisjonsøvelser
over tid har forvitret og må gjenoppbygges, og at dette trolig gjelder
i store deler av Forsvaret. I tillegg fremgår det at verken Sjøforsvaret
eller Luftforsvaret på det tidspunktet rapporten ble skrevet, gjennomførte
repetisjonsøvelser eller andre tiltak for å trene reserven, og at
Sjøforsvarets reservepersonell begrenser seg til vernepliktige mannskaper
inntil to år etter avtjent førstegangstjeneste.
Forslagsstillerne
mener arbeidet som gjøres med et reservistkonsept, må forsterkes,
og at det må gjøres mer for å benytte potensialet som ligger i personell
som har gjennomført førstegangstjeneste og har utdanning og erfaring
fra Forsvaret, etter at de går over til sivil sektor. Det er nødvendig
for å øke antall soldater raskt og i tilstrekkelig grad for å styrke
den nasjonale forsvarsevnen slik det kreves i dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Derfor trengs en helhetlig plan for hvordan betydelig økt
bruk av reservister på en kostnadseffektiv måte kan bidra til styrket
operativ evne, utholdenhet og volum ved å tilføre Forsvaret flere
soldater.