Bakgrunn
De siste årene har
vært preget av en rekke saker som omhandler brudd på innsattes rettigheter.
I juni 2019 overleverte Sivilombudet en særskilt melding til Stortinget
om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.
Meldingen bygde på funn fra forebyggingsenhetens besøk til 19 norske
fengsler gjennom fire år. Funnene var av en så alvorlig karakter
at Sivilombudet valgte å samle dem i en særskilt melding til Stortinget,
Sivilombudets sterkeste virkemiddel. Rapporten kom etter at norske
myndigheter så sent som i 2018 fikk internasjonal kritikk for bruken
av isolasjon av FNs torturkomité. Komiteen uttrykte sterk bekymring over
omfanget av langvarig isolasjon, og over at vilkårene for bruk av
isolasjon ikke var tilstrekkelig klare. Den europeiske torturforebyggingskomiteen
(CPT) besøkte Norge samme år og anbefalte i sin rapport at isolerte innsatte
i Norge burde ha et strukturert aktivitetstilbud og daglig meningsfull,
menneskelig kontakt. Komiteen var spesielt bekymret over isolasjon
av innsatte med psykiske helseutfordringer.
I mai 2021 slo Høyesterett
fast at rutinemessig nakenvisitasjon av innsatte krenker Den europeiske
menneskerettskonvensjon (EMK). I 2022 kom Sivilombudet, etter å
ha undersøkt kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler til og
fra innsatte i norske fengsler, til at dagens lov og praksis ikke
er i samsvar med de krav som Den europeiske menneskerettskonvensjon
og Den europeiske menneskerettsdomstol stiller.
Per dags dato finnes
det ikke noe statlig organisert rettshjelpstilbud i fengslene. De
som driver med oppsøkende virksomhet, er i hovedsak frivillige rettshjelpstiltak
bestående av studenter, som Jussbuss, Jussformidlingen i Bergen,
Jusshjelpa i Nord-Norge og Juridisk rådgivning for kvinner.
Sivilombudet har
en enhet for torturforebygging. De har gitt ut flere særskilte meldinger
og temarapporter om forhold i fengsel, herunder om telefonpraksis, isolasjon
og bruk av sikkerhetssenger. Til tross for at dette er gode og viktige
opplysninger, viser erfaring fra dem som arbeider med frivillig
rettshjelp for innsatte, at det er lite oppfølging i praksis. Dette
skyldes delvis lav bemanning i kriminalomsorgen, slik at fengslene
ikke har noen praktisk mulighet til å omstrukturere eller endre
rutiner. Delvis skyldes det nok også manglende oppfølging og tilsyn.
Erfaringer peker på at klager som sendes til Sivilombudet, ikke
behandles, under henvisning til at Sivilombudet allerede har uttalt
seg om forholdene i en særskilt melding. Da blir det imidlertid ikke
foretatt noen reell kontroll av forholdene i fengsel.
Som beskrevet i Jussbuss’
undersøkelse av rettshjelpsbehovet i Ullersmo fengsel i 2018, finnes
det et stort udekket rettshjelpsbehov i norske fengsler. Denne undersøkelsen
er vist til i NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp
(rettshjelpsloven) på side 223. Erfaringer i dag tilsier at tilstanden
siden 2018 er uendret, og at rettshjelpsbehovet fremdeles er stort,
se blant annet Jussbuss sin årsrapport fra 2021.
I NOU 2020: 5 peker
utvalget på at isolasjon er det mest inngripende tiltaket en innsatt
kan utsettes for. Til tross for det ønsker utvalget ikke å innta
isolasjonssaker som et prioritert saksområde i ny rettshjelpslov.
Begrunnelsen er følgende:
«Den varierende alvorligheten
av sakene gjør at saker knyttet til straffegjennomføring ikke er
godt egnet for rettighetsfesting», s. 223.
På den bakgrunn har
utvalget isteden foreslått å sette av fem årsverk til advokater
som «for eksempel kan få betalt for å jobbe en viss andel av tiden
med rettshjelp i saker knyttet til straffegjennomføring i fengslene
i sin region». De skal prioritere saker som gjelder mange, og ellers
de sakene som har størst velferdsmessig betydning for de innsatte.
Ellers mener utvalget at ordningen skal ha særlig fokus på å ivareta
rettssikkerheten til barn som utsettes for tvang. Årsverkene skal
være «fordelt på noen advokater i hver region». Utvalget tar til
orde for at advokatordningen bør koordineres med aktiviteten til tilsynsrådene
i kriminalomsorgen. Ordningen bør evalueres fortløpende.
Det fremgår av Meld.
St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg
og straffegjennomføring s. 69 at
«et vesentlig trekk
ved norsk kriminalomsorg er at de ansatte skal delta i aktiviteter
og fellesskapet i avdelingene for å bygge tillit mellom betjentene
og den innsatte og motivere for et fremtidig liv uten kriminalitet.»
Skal man bygge opp
de innsattes tillit, er det viktig at de opplever at rettighetene
deres blir tatt på alvor. En advokatordning av innsatte kan bidra
til å styrke rehabiliteringen for innsatte gjennom at storsamfunnet
sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt.
I NOU 2020: 5 skriver
utvalget på side 224:
«Utvalget mener at
innsatte i fengsler er i en særlig sårbar situasjon som må tas på
alvor. De utgjør dessuten en gruppe som har et stort dokumentert
rettshjelpsbehov».
For å styrke rettssikkerheten
til innsatte er det naturlig å gå videre med forslaget om en advokatordning for
innsatte som pekes på i NOU 2020: 5.