Kraften
må reserveres til den grønne omstillingen
I dag er det førstemann-til-mølla
som gjelder for søknader om nettilknytning og kraftleveranse, og
det gjøres ingen prioritering ut fra hvilke prosjekter som vil gi
mest samfunnsnytte og bidra mest til grønn omstilling. Det finnes
allerede mange eksempler på at strøm planlegges prioritert til bedrifter
som sannsynligvis har klart lavere samfunnsnytte og «grønn» nytte
enn bedrifter som er satt bak i køen.
I en periode med
kommende kraftunderskudd, for svakt utbygd nettkapasitet og behov
for økt innsats for å redusere klimagassutslipp i Norge bør det
lages en nasjonal plan for typer av virksomheter som skal gis prioritet
i strømkøen. Regjeringen har signalisert at den vil foreslå et prioriteringssystem
for å sikre nett-tilknytning til enkelte aktører. Strømnettutvalget
har vurdert det samme, men landet ikke på en prioriteringsliste.
Strømnettutvalget foreslo at modne prosjekt skulle kunne komme foran
i køen. Olje- og energiministeren har gitt uttrykk for noe tilsvarende.
Førstemann-til-mølla-systemet
og prioritering av modne prosjekt tar ikke hensyn til hva strømmen
skal brukes til. I en situasjon hvor Norge går mot et kraftunderskudd,
må kraften prioriteres til det grønne skiftet. Norges klima og miljø
og utvikling mot en sirkulær økonomi må bli retningsgivende for
tildeling av kraft hvis Norge faktisk skal kunne komme over i en
utslippsfri, grønn økonomi. Uten en slik planmessig prioritering
risikerer Norge at store mengder kraft etter hvert bindes opp til
produksjon som ikke fremmer verken grønt skifte eller klima- og
miljømål, på grunn av rene tilfeldigheter. Norge kan ikke bruke
sin kanskje aller viktigste ressurs, den fornybare kraften, på en
så tilfeldig og planløs måte. Man kan heller ikke fortsette å bygge
ned norsk natur for kraftproduksjon, særlig ikke etter at Norge
har signert Naturavtalen, som krever 30 prosent vern og 30 prosent
restaurering av natur innen 2030, basert på fravær av bevisst prioritering.
En illustrasjon på potensialet for feil kraftbruk er at i 2021 var
kraftforbruket knyttet til bitcoinutvinning i verden høyere enn
hele Norges kraftforbruk.
Olje- og gassektoren
er et særtilfelle. Denne sektoren må pålegges å kutte sine store
utslipp raskt, men har både mulighet, teknologi og økonomi til å
produsere strøm og fjerne utslipp selv, uten å ta kraft fra annet
næringsliv på land.
Anslag tilsier at
elektrifisering av offshorevirksomheten vil kreve 10–15 TWh i året,
med andre ord nærmere 10 pst. av dagens kraftproduksjon. Dersom
oljesektoren skal tildeles denne kraften fra land, slik sektoren
selv har foreslått og regjeringen har indikert, vil det kraftig
øke kraftmangelen som nytt grønt næringsliv på land står overfor.
Dette er et unødvendig problem som bør løses ved å pålegge oljesektoren
enten å produsere sin egen strøm med vind, sol, bølger og annet,
eller kutte egne utslipp med CCS (karbonfangst og -lagring) og effektivisering.
CCS på olje- og gassplattformer
har vært i bruk på Sleipner siden 1996 og er en velprøvd teknologi.
For allerede utbygde felt hvor det kan være vanskelig å etterinstallere
CCS, kan et gasskraftverk i tilknytning til felt, med installert
CCS, være en utslippsfri energikilde.
Det forutsettes at
krav til å redusere utslippene på norsk sokkel ligger fast selv
om tilgang til kraft fra land fjernes.