Bakgrunn
Fylkeskommunene har
ansvaret for cirka 44 000 kilometer med vei. Det er store forskjeller
i kvaliteten på veinettet hos fylkene, og det har over tid bygd
seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep samt moderniseringsbehov.
Store deler av veinettet som fylkene overtok etter en reform av
den rød-grønne regjeringen i 2010, var også i dårlig forfatning
med svært store vedlikeholdsetterslep. Til tross for at fylkene
har fått økt sine bevilgninger, som har gjort det mulig med mer
veivedlikehold, er dette ikke nok til å kunne få kontroll på situasjonen.
Det er store variasjoner mellom fylkeskommunene i hvordan pengene
som er tilført fylkene til vedlikehold og til å ta igjen etterslepet,
faktisk blir brukt. Noen fylker bruker disse midlene til helt andre
formål, og derfor må disse midlene øremerkes. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens
signaler om at veiformål i tiden fremover skal nedprioriteres, gir
grunn til å tro at situasjonen bare vil bli verre. Et veinett i
forfall øker ulykkesfaren og slitasjen på kjøretøy. Alle trafikanter taper
på en slik politikk.
Fylkesveiene har
fått et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig
å kunne se at dette kan tas igjen uten betydelig statlig finansiering.
Forslagsstillerne vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2023, der det ble prioritert 400 mill. kroner ekstra for å redusere
etterslepet på fylkesveiene. Tunellsikkerhetsdirektivet som Stortinget
vedtok i 2014, har også bidratt til at fylkeskommunenes utgifter
har økt.
Forslagsstillerne
viser til at Senterpartiet spesielt, men også Arbeiderpartiet, har
fremmet mange forslag om styrking av fylkesveinettet og nå står
i en situasjon i regjering der forslag må omdannes til handling.
Forslagsstillerne
mener situasjonen er så alvorlig at det er behov for et større statlig
program med øremerkede midler for å redusere vedlikeholdsetterslepet
i samarbeid med fylkene. Programmet kan innrettes som en tilskuddsordning
hvor staten bevilger egne øremerkede midler til formålet.
Det må legges opp
til at staten etter søknad fra fylkeskommunene tar 50 prosent av
kostnadene for bruer, tuneller og vedlikeholdet generelt på fylkesveinettet. Ordningen
har som forutsetning at fylkene bruker midlene til vei, og det må
planlegges slik at man bygger rimelig og med god kvalitet innen
fornuftig tid.